Fra omtrentlig 1700-tallet og fram mot nåtid har merset vært en del av den stående riggingen i mastekonstruksjonen. Den integreres gjerne som en del av salingen, og blir i tillegg en utkikkspost og generell plattform for mannskapet. Fra dette punktet er det mulig å hjelpe til i navigasjonen av skipet, se etter hval hvis skipet var en hvalfanger, eller bevæpne mannskapet med skyts på den tiden da seilskip fortsatt var en del av krigsflåten.
Merset er stort sett halvsirkelformet, og springer ut foran masten. En rekke, tidvis laget som en balustrade, kan omkranse merset helt eller delvis, men enkelte mers er helt uten sikring. For å entre plattformen er det åpninger i bunnen av merset, der mannskapet klatrer opp via undervantene. Videre opp masten fra merset klatrer en i jakobsleidere til neste saling eller mastetopp.
I middelalderen og fram mot moderne tid var merset helt øverst i mastetoppen, populært kjent som kråkeredet i flere europeiske språk. Merset var dekorert med balustrader og ornamentering for å gi skipet mer særpreg, samtidig som det hindret folk fra å falle ned fra mastetoppen. Når mastene ble høyere med flere ledd, var ikke merset lenger øverste punkt. Merset står riktignok fortsatt i toppen av en mast, men dette er undermasten.
Etter seilskutetida har merset i stor grad forsvunnet fra sjøfarten. Likevel brukes uttrykket av og til om observasjons- og arbeidsplattformer i høyden på maskindrevne skip. Toppen av riggen på motorskip der radar og annet sendeutstyr står, kan i enkelte miljø omtales som mers. På 1900-tallets krigsskip ble enkelte av tårnene kalt stridsmers, som har en historisk tilknytning til tidligere seilskips bruk av mers som angrepsplattform.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.