mediebegivenhet – Store norske leksikon

Åpningsseremoniene til OL har utviklet seg til gigantiske TV-show som sendes globalt. Her fra åpningen av OL i Rio de Janeiro i 2016.

OL i Rio (2016)

Av Doug Mills/NYT/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mediebegivenheter er begivenheter hvor mediene spiller en sentral rolle. Mediene kan være viktige for begivenheter på en rekke måter. De er ofte viktig i planleggingen av begivenheter og ved å spre informasjon om dem. Mediene er arenaer der begivenheten spiller seg ut, oppleves og diskuteres, og de fungerer som arkiver der begivenheten tas vare på i ettertid.

Mediebegivenhetsbegrepet ble opprinnelig formulert på 80-tallet for å beskrive den samfunnsformende og nasjonsskapende rollen fjernsynet spiller ved store begivenheter som valg, kongekroninger og store kulturbegivenheter.

Mediene er i dag sentrale for hvordan de fleste små og store begivenheter utspiller seg. Konserter, politiske møter og familiebrylluper er alle gjerne begivenheter hvor mediene spiller en viktig rolle i planlegging, gjennomføring og arkivering.

Digitale og sosiale medier hjelper begivenheter til å få et globalt nedslagsfelt og å gripe dypere inn i hverdagen til den enkelte, når mobiltelefonen tas i bruk for å følge med på begivenheten, og kommunisere med andre om den.

Planlagte og uplanlagte begivenheter

Noen mediebegivenheter er planlagt av mediene selv, som Eurovision Song Contest.

Douwe Bob fra Eurovision finalen i 2016

Av David Jones/Eurovision Song Contest .

Lisens:

Noen mediebegivenheter er planlagt av myndigheter eller samfunnsbærende organisasjoner, for eksempel valg og kongekroninger. Her jobber mediene for andre, selv om de kan spille en viktig og integrert rolle. Andre begivenheter er mediene selv hovedarrangør av, for eksempel store reklamekampanjer, prisutdelinger som Oscar og en konkurranse som Eurovision.

Også uplanlagte hendelser som ulykker, pandemier og kongelige dødsfall forsøker man å forberede som mediebegivenheter. Mediene planlegger hva de skal sende når en aldrende monark faller fra, og både myndigheter og medier planlegger for hvordan den neste pandemien skal identifiseres og varsles.

Historie

Kongekroninger og signinger har i århundrer vært planlagt som mediebegivenheter som skal samle nasjonen. Her blir kong Harald signet til kongsgjerningen sammen med dronning Sonja i Nidaros domkirke søndag 23. juni 1991 av biskop Finn Wagle. I bakgrunnen (ved sida av dronninga) ses også biskop Andreas Aarflot. Hele signingen ble sendt direkte på NRK.

Signinga i Nidarosdomen

Av Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mediene har spilt en formende rolle for begivenheter også langt bakover i tid. Det man gjerne kaller historiske begivenheter, som kriger og kongekroninger, kan ofte sees på som en form for mediebegivenheter. Iallfall siden reformasjonen på 1500-tallet har mediene blitt laget i mange nok eksemplarer, og spredt over store nok områder, til å kunne understøtte store begivenheter.

Seriepreg i aviser, tidsskrifter og bøker

Roald Amundsens erorbing av sydpolen ble gjort mulig gjennom samarbeid med mediene. Folk kunne følge begivenheten som en serie i avisene. Med seg på turen hadde ekspedisjonen et telt som de reiste, ikke for å overnatte i det, men for å kunne ta et godt bilde til mediene fra polpunktet.

Sydpolen 14. desember 1911

Av Olav Bjaaland.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Industrialiseringen fra det sene 1700-tallet økte denne kapasiteten hos mediene betydelig, og bidro til at begivenheter ble planlagt mer som serier. Fra denne tiden stammer for eksempel mange store sportsbegivenheter, og seriene med verdensutstillinger, der mediene både gjorde disse begivenhetene mulig, og selv var på utstilling. Medieteknologier fra denne tiden økte også begivenhetenes kraft ved å gjøre samtidig kommunisering av dem mulig over store områder. Polfareren Roald Amundsens erobring av Sydpolen i 1911 ble gjort mulig av et tett samarbeid med mediene, som var med og finansierte ekspedisjonen, i tillegg til å gi den legitimitet gjennom nyhetsdekningen.

Direktesendte begivenheter i radio og TV

Direktesendt satelitt-TV gjorde terrorangrepet 11. september 2001 til en global mediebegivenhet. Folk over hele verden var vitne til at tårnene i World Trade Centre falt.

11.sep

Av Ukjent/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Utover 1900-tallet har kontinuerlige direktesendinger i kringkasting og digitale medier vært med og gjort det mulig for begivenheter som olympiske leker og terrorangrepet på World trade centre 11. september 2001 å bli globale begivenheter.

Eventisering og sosiale medier

Steve Jobs gjorde lanseringen av nye Appleprodukter til store mediebegivenheter som folk fulgte på nettet. Her fra lanseringen av iPhone 4 i 2010.

Steve Jobs

Av Matthew Yohe.

Lisens: CC BY SA 3.0

I etterkrigstiden har planlagte og medieformidlede begivenheter på forskjellig skala blitt merkbart mer tallrike og omfangsrike, en utvikling som har blitt kalt eventisering. Ett uttrykk for denne tendensen er det stadig økende antallet festivaler, et annet er etableringen av event management som en egen profesjon. Mediene finner også stadig nye måter å være både planlegger og arena for begivenheter. Nyere eksempler på dette er store turneringer i e-sport, Apples lanseringer av IPhone og Microsofts lanseringer av Word.

På 2000-tallet har digitale og sosiale medier fungert som viktige infrastrukturer for små og store begivenheter, for eksempel gjennom Facebooks begivenheter-funksjon. Møter annonseres i forkant i sosiale medier, selve arrangementet strømmes og eksisterer som opptak i etterkant.

Faghistorie

Siden 1990-tallet har medievitenskapen hovedsakelig hatt et analytisk forhold til spørsmålet om hvilken rolle mediene spiller for store begivenheter. Et avgjørende bidrag var Daniel Dayan og Elihu Katz' bok Media Events, som særlig så på hvordan visse mediebegivenheter hadde evnen til å samle og forvandle samfunn. Senere har også kritiske perspektiver gjort seg gjeldende i diskusjoner av om slike begivenheter først og fremst skal sees på som samlende, eller som former for maktutøvelse.

Tidligere hadde akademisk og intellektuell refleksjon oftere et vanskelig forhold til at mediene overhodet skulle ha noe å si om viktige begivenheter. Det mest kjente bidraget var Daniel Boorstins bok The Image: A Guide to Pseudo-Events in America, som argumenterte for at mediestyrte begivenheter som pressekonferansen verken var vesentlige eller riktig virkelige. I dag har forskningssynet på medienes rolle for begivenhetene videt seg ut, slik at medier sees på som en viktig dimensjon ved alle store begivenheter, heller enn som noe bare enkelte store begivenheter preges av.

Litteratur

Boorstin, Daniel J. The Image: A Guide to Pseudo-Events in America (New York: Vintage Books, 1992).

Dayan, Daniel and Elihu Katz, Media Events: The Live broadcasting of History(Cambridge, Mass: Harvard University Press, 1992).

Ytreberg, Espen, Media, Events and History (Cambridge: Polity Press, 2022).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Medievitenskapens begreper

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt