løpebiller

Løpebiller har et gjenkjennelig utseende, med sin avlange, ofte mørke kropp, tydelige lengdestriper og groper på dekkvingene, og lange, slanke bein. Størrelsen varierer mye, fra et par millimeter til arter som lærløperen, som er fire centimeter lang. De dagaktive artene har ofte en metallisk glans i lilla eller grønt. Antennene er lange og trådformet.

Flere arter har reduserte eller manglende flygevinger og kan derfor ikke fly. Hos noen arter har dekkvingene vokst sammen til et ekstra kraftig skjold over ryggen.

Larvene har et mørkt hode, kraftige kjever og tre par velutviklede bein.

Løpebillefamilien inkluderer flere underfamilier. En av dem er sandjegere. De fire norske sandjeger-artene er solelskende arter, med metalliske grønne eller brune fargemønstre og store øyne. En annen underfamilie er bombarderbillene. Når de føler seg truet, kan disse løpebillene blande sammen to kjemiske stoffer i et kammer i bakenden. Den kjemiske reaksjonen som følger, produserer en etsende, kokhet damp som spruter ut.

De fleste løpebiller er rovdyr både som larve og voksne. De største artene spiser meitemark, snegler og sommerfugllarver (som larvedreper), mens de mindre artene lever av spretthaler og midder. Løpebillene har kraftige kjever. Noen arter gulper opp fordøyelsesvæske på byttet, for så å slurpe i seg det oppløste dyret. Løpebiller kan også skille ut forsvarsstoffer med sterk lukt, for eksempel om vi plukker dem opp.

Utviklingen fra egg, via larve, til voksen tar typisk et år, i blant lenger. Overvintring kan skje både som larve og som voksen. En voksen bille kan leve mellom ett og fire år, avhengig av art.

De fleste artene er nattlevende, og på dagtid er løpebiller blant de vanligste billene å finne om man løfter på steiner eller ser under trestammer som ligger på bakken. I tropene er mange løpebiller trelevende. Noen arter er knyttet til spesielle naturtyper, som løvskog eller åpen mark, eller spesielle jordforhold.

Løpebiller er viktige rovdyr i jordbrukslandskapet og i hager. De hjelper til å holde bestander av andre smådyr nede, og kan også spise brunskogsnegl. Noen løpebiller spiser også ugrasfrø. For at løpebillene skal trives er det lurt å sette av områder med naturlig vegetasjon i hagen eller i åkerkantene. De gir skjulesteder der løpebillene kan gjemme seg eller overvintre.

Av våre om lag 275 løpebillearter står en fjerdedel, 68 arter, på Artsdatabankens rødliste for 2015. En av dem, elvesandjeger, er en av få norske arter som har status som prioritert art i henhold til naturmangfoldloven. Arten er sterkt truet (EN) og i tilbakegang i hele Skandinavia. I Norge er elvesandjegeren knyttet til sandflater langs større elver, og menneskelige inngrep er de viktigste truslene.

• Biller

• NIBIO: Om løpebiller

• Chinery, M. 1993. Insects of Britain and Northern Europe. 3rd Edition. – Harper Collins, London.
• Sundby, R. 1995. Insekter og deres mangfoldige verden. – Landbruksforlaget, Oslo.
• Borror, D. J., Triplehorn, C. A. & Johnson, N. F. 1989. Introduction to the Study of Insects. 6th Edition. – Saunders College Publishing, Philadelphia.