lys ringråte

Sykdommen er forårsaket av bakterien Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus. Det latinske navnet betyr at denne bakterien er en underart (subspecies) av arten Clavibacter michiganensis. Dette er en grampositiv bakterie.

Potet er under naturlige forhold den eneste kjente vertplante. Kraftig angrep fører til at riset (den delen av potetplanten som stikker opp over jorda) visner og at knollene (potetene vi spiser) råtner. Det skyldes at bakterien tilstopper og nedbryter plantens ledningsvev hvor vanntransporten foregår. Ved gjennomskjæring av knoller viser dette seg som en gulbrun råte som kan tyte frem dersom man klemmer på knollen.

Bakterien kan være til stede i store mengder i ris og knoller uten at dette viser seg som synlige symptomer. Dette betegnes som latent smitte, og er hovedårsaken til at ringråte er så vanskelig å bekjempe.

Råtning av knoller kan være omfattende og gi betydelig avlingsreduksjon, slik det var da sykdommen for ble påvist for første gang i Nord-Norge i 1964.

Ringråte er vanskelig å bekjempe effektivt, først og fremst fordi den så lett kan spres med settepoteter som er latet smittet. Den har siden 1964 spredt seg til de fleste deler av landet.

Takket være offentlig bekjempelse i regi av Mattilsynet er sykdommen i dag forholdsvis sjelden. I matloven er det fastsatt strenge bestemmelser om bekjempelse av lys ringråte. Det innebærer blant annet meldeplikt til offentlig myndighet ved mistanke om angrep av sykdommen.

Et godt system for produksjon og kontroll av sertifiserte settepoteter fri for latent smitte har medført at det i dag er forholdsvis lite ringråte i norsk potetproduksjon, men påvisning av latent smitte i et settepotetparti kan fortsatt gi et betydelig økonomisk tap for dyrkeren, fordi partiet blir avvist brukt til settepotet og må selges til langt lavere pris.

• plantesykdommer
• potet
• mørk ringråte

• Plantevernleksikonet, NIBIO: Lys ringråte