Før 2016 var det kun mulig å endre juridisk kjønn ved å gjennomføre kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet. Endring av juridisk kjønn var ikke regulert i lov eller forskrift. Det fulgte imidlertid av etablert praksis at Skatteetaten endret juridisk kjønn etter anmodning fra Rikshospitalet. Konsekvensen av å endre juridisk kjønn var i praksis den samme den gang som nå. Juridisk kjønn ble lagt til grunn i pass og alle øvrige dokumenter som ble utstedt med juridisk kjønn.
I 2010 kom Europarådets ministerkomité med en anbefaling om å gjøre det enklere å endre juridisk kjønn. Europarådet er en internasjonal organisasjon med 46 medlemmer, som også Norge er medlem av. En av hovedoppgavene til Europarådet er å styrke menneskerettighetene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
I anbefalingen kritiserte Europarådets ministerkomité steriliseringskravet for å endre juridisk kjønn, som Norge på den tiden praktiserte sammen med en rekke andre medlemsland. Som følge av anbefalingen begynte flere medlemsland å utrede alternativer til steriliseringskravet. I Norge ble det i 2014 satt ned et ekspertutvalg som anbefalte en modell kalt «erklæringsmodellen». Modellen går ut på at den enkelte selv skal få bestemme hvilket juridisk kjønn vedkommende ønsker å være registrert med.
Grunnen til at den enkelte selv skal få avgjøre juridisk kjønn, er hensynet til privatlivet. Retten til privatliv er en menneskerettighet, som blant annet innebærer at myndighetene ikke uten grunn kan blande seg inn privatlivet til den enkelte. Når det gjelder juridisk kjønn innebærer retten til privatliv at myndighetene ikke uten grunn kan tvinge noen til å være registrert med et juridisk kjønn som de selv ikke ønsker. Myndighetene kan heller ikke stille inngripende krav for å endre juridisk kjønn, slik som for eksempel et krav om å sterilisere seg. Lov om endring av juridisk kjønn kom derfor i stand for å sikre at norske myndigheter respekterer retten til privatliv etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Grunnloven § 102.
Utvalget som ble satt ned i 2014 vurderte også om det bør innføres flere kjønnskategorier enn mann og kvinne. Formålet er å gi en mulighet for de som verken ønsker å være registrert som kvinne eller mann i Folkeregisteret. Utvalget anbefalte at dette ble nærmere utredet.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utredet mulighetene for å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Utredningen ble publisert i juni 2023. Utredningen foreslår flere ulike løsninger, deriblant at det skal bli mulig å registrere seg i Folkeregisteret med en tredje kjønnskategori kalt «ikke-binær». Kategorien vil komme til syne i passet som en «X». En tredje kjønnskategori vil ikke i seg selv ha noen rettslige konsekvenser i andre lover eller forskrifter. Bufdir anbefaler imidlertid at kjønnsspesifikk terminologi i lover og forskrifter blir gjennomgått for å legge til rette for en tredje juridisk kjønnskategori. Dette innebærer i praksis å gjøre lovene eller forskriftene kjønnsnøytrale der dette er hensiktsmessig. Bufdir anbefaler imidlertid ikke å endre kjønnsspesifikke rettigheter som er innført med hensyn til likestilling mellom kvinner og menn, slik som for eksempel reglene om kjønnsbalanse i offentlige utvalg og styrer.
En tredje juridisk kjønnskategori vil ikke bli fullt innført før tidligst i 2032. Dette skyldes at fødselsnummersystemet er kjønnsspesifikt og binært. Et nytt fødselsnummersystem er planlagt innført i 2032, og i den forbindelse vil det også kunne bli mulig å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. I mellomtiden, frem til 2032, kan det bli mulig å få utstedt pass med kjønnsmarkør «X». Foreløpig er ikke dette innført. Juridisk kjønn er fortsatt binært, og det er kun mulig å få utstedt pass som indikerer enten «kvinne» eller «mann».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.