Verksleie, verkskontrakt, i rettsspråket en kontrakt hvor den ene part (verksmesteren, entreprenøren) forplikter seg til mot vederlag å utføre et bestemt arbeid for den annen part (verksherren), f.eks. bygge et hus, reparere en bil. Verksleie regnes til arbeidskontraktene i videre forstand, men forpliktelsens gjenstand er ikke arbeidet, men det avtalte arbeidsprodukt, og verksmesteren har risikoen for at dette presteres til fastsatt tid. Ved dette skiller verksleie seg fra den annen hovedklasse av arbeidskontrakter, arbeidsleie, se arbeidsavtale. Mens arbeidsleie er en kontrakt om en arbeidsmengde, er verksleie en kontrakt om et arbeidsresultat. Da man ikke har særskilte lovregler om verksleiekontrakter i norsk rett (bortsett fra fraktavtaler), kommer alminnelige kontraktsregler til anvendelse. Særskilt for løsøre fastsetter kjøpsloven av 13. mai 1988 § 2 at loven gjelder bestilling av ting som skal tilvirkes, når ikke den som bestiller skal skaffe en vesentlig del av materialet. Loven gjelder heller ikke avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre arbeid eller annen tjeneste, og dette utgjør den overveiende del av hans forpliktelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.