legitimasjon

Artikkelstart

Legitimasjon er oftest en betegnelse på dokument som skal vise at en person er den vedkommende utgir seg for, for eksempel pass, bankkort med mer. Personen kan legitimere seg ved å fremvise slike dokumenter.

Faktaboks

Uttale: legitimasjˈon
Etymologi: til legitim

I juridisk språkbruk forekommer ordet legitimasjon i forskjellige sammenhenger. I familieretten talte man tidligere (før barneloven av 8. april 1981) om legitimasjon ved etterfølgende ekteskap, det vil si at et barn ble ansett som født i ekteskap hvis dets foreldre giftet seg etter at barnet var født. I statsretten og folkeretten foreligger legitimasjon når det gjelder det formelt kompetente statsorgans adgang til å binde staten ved traktater og andre internasjonale avtaler.

Godtroerverv

Ofte vil en person som i god tro erverver en ting eller rettighet fra en annen, få rett til den hvis avhenderen (selgeren) er legitimert, det vil si utad fremtrer som rettighetshaver, selv om han egentlig ikke har rett til å råde over tingen eller rettigheten. Ved omsetningsgjeldsbrev gjelder slike legitimasjonsregler, jevnfør gjeldsbrevloven av 27. februar 1939. Videre har den som har grunnbokshjemmel til fast eiendom som hovedregel legitimasjon til å disponere over eiendommen slik at en mottaker som er i god tro, vinner rett til den, jevnfør tinglysingsloven av 7. juni 1935 § 27.

Ved godtroervervsloven av 2. juni 1978 er det gitt regler om godtroerverv for løsøre. Etter § 1 gjelder det at hvis en løsøreting blir solgt av den som sitter med tingen og mottakeren får den overlevert til seg i god tro, får mottakeren rett etter avtalen selv om avhenderen manglet rett til å råde over tingen. Dette gjelder likevel ikke hvis tingen er stjålet fra eieren eller hvis det dreier seg om antikviteter eller kunstverk som er i offentlig eie eller tilhører en privat samling som er åpen for allmennheten.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Personrett

Anneken Kari Sperr

Professor, Universitetet i Bergen