omsetningsgjeldsbrev

Det følger av gjeldsbrevloven § 11 annet ledd at vi har fire typer omsetningsgjeldsbrev:

1. ihendehavergjeldsbrev
2. ordregjeldsbrev
3. pantobligasjoner
4. navnegjeldsbrev som uttrykkelig omtaler seg selv som omsetningsgjeldsbrev

For at noe skal være et omsetningsgjeldsbrev, må det for det første oppfylle de alminnelige vilkårene for overhodet å være et gjeldsbrev (skriftlig, i det ytre selvstendig, gå ut på penger, samt inneholde debitors skylderkjennelse eller betalingsløfte).

For det annet må det oppfylle én av de alternative typene gjeldsbrev nevnt i gjeldsbrevloven § 11 annet ledd (se ovenfor).

Dersom ikke begge disse vilkårene er oppfylt, står man ikke overfor et omsetningsgjeldsbrev. Det kan imidlertid da være tale om et enkelt gjeldsbrev eller en muntlig fordring.

Det følger av reglene i gjeldsbrevloven kapittel 2 at omsetningsgjeldsbrevene er negotiable, det vil si at innsigelser slik som at gjelden er betalt og liknende kan ikke gjøres gjeldende overfor godtroende tredjemann, dersom ikke innsigelsen fremgår av selve dokumentet. Godtroende erverver av et omsetningsgjeldsbrev er dessuten beskyttet, ikke bare mot skyldnerens innsigelser, men også mot tilbakesøkning (vindikasjon) fra rette fordringshaver, dersom gjeldsbrevet er kommet på avveie.

Ved ihendehavergjeldsbrev (se gjeldsbrevloven § 11 annet ledd nr. 1) er den som er i besittelse av dokumentet, legitimert til å råde over det både når det gjelder overdragelse til eie eller pant og når det gjelder forholdet til skyldneren (gjeldsbrevloven § 13 første punktum). Ved andre omsetningsgjeldsbrev gjelder det samme når besitteren er den som etter teksten i gjeldsbrevet eller en sammenhengende rekke av skriftlige overdragelser til navngitt person eller in blanco fremtrer som rette innehaver av gjeldsbrevet eller som bemyndiget til å handle på rette innehavers vegne (gjeldsbrevloven § 13 annet punktum).

Av dette følger at når legitimasjonshaveren overdrar et omsetningsgjeldsbrev til eie eller pant og mottageren har fått dokumentet i hende, hindrer det ikke dennes rettserverv at overdrageren manglet rett til å råde over dokumentet, med mindre erververen visste om dette eller ikke var så aktsom som han etter forholdene burde være (gjeldsbrevloven § 14). Erververen er altså i slike tilfeller beskyttet mot tilbakesøkning fra rette fordringshavers side.

Dersom legitimasjonshaveren overdrar et omsetningsgjeldsbrev til eie eller pant og mottakeren får dokumentet i hende, kan en rekke av skyldnerens innsigelser, for eksempel at fordringen var betalt før overdragelsen eller at kravet var ugyldig på grunn av åger, ikke gjøres gjeldende overfor erververen. En innsigelse fra skyldnerens side går dog ikke tapt hvis erververen kjente den omstendigheten som innsigelsen støttes på, eller burde ha mistanke om den. Selv om erververen er i god tro, kan utstederen gjøre gjeldende enkelte innsigelser; blant annet at gjeldsbrevet er falskt eller forfalsket eller at det er ugyldig på grunn av umyndighet.

Betaler skyldneren sin gjeld etter et omsetningsgjeldsbrev til legitimasjonshaveren og er skyldneren under dette så aktsom som han bør være for å hindre at pengene kommer i urette hender, blir han fri selv om mottakeren ikke hadde rett til å ta imot betalingen. Skyldneren er bare forpliktet til å innfri et omsetningsgjeldsbrev dersom det leveres tilbake til ham. Dette er en nødvendig konsekvens av den regelen at betalingsinnsigelsen fra skyldnerens side er avskåret overfor godtroende erverver av dokumentet. Alle omsetningsgjeldsbrev er således innløsningspapirer (eller presentasjonspapirer).

Innfris et omsetningsgjeldsbrev som ikke er et ihendehavergjeldsbrev, kan skyldneren også kreve å få kvittering på selve gjeldsbrevet. Betaler skyldneren avdrag, kan han som regel kreve at de blir avskrevet på gjeldsbrevet og dessuten kreve løs kvittering.

Omsetningsgjeldsbrev har i de senere årene mistet mye av sin praktiske betydning:

• Ihendehavergjeldsbrev («obligasjoner») er erstattet av registreringer i Verdipapirsentralen.
• Finansavtaleloven § 2-14 annet ledd annet punktum forhindrer finansforetak (normalt: banker) i å bruke omsetningsgjeldsbrev overfor forbrukere. Det som dermed tidligere var en praktisk type omsetningsgjeldsbrev, pantobligasjoner ved opptak av lån i bolig, er dermed i dag forbudt. I stedet brukes i dag en kombinasjon av enkle gjeldsbrev og pantedokumenter.

• gjeldsbrev
• obligasjonsrett