kysttaipan

Kysttaipan, Oxyuranus scutellatus.

Kysttaipan
Av /Shutterstock.
Kysttaipan i egget.
Kysttaipan
Av /Shutterstock.

Kysttaipan er en slangeart i familien giftsnoker. Den er den største og nest farligste av alle giftslanger i Australia og kan nå en lengde på over 2 meter.

Faktaboks

uttale
taipˈan
også kjent som

Oxyuranus scutellatus

Taipan er navnet på denne slangen på Wik-Mungkan-språket, som fremdeles snakkes av noen få mennesker lengst nord på Cape York halvøya i Australia.

Kysttaipanen er nummer seks på listen over verdens giftigste slanger. Gifttennene er lange, og giften er en av de sterkeste nervegiftene man kjenner. I tillegg er giften også en blodgift. Døden inntrer som følge av lammelse av de nerveområder som kontrollerer lunger og hjerte. Uten medisinsk behandling er dødeligheten 100 prosent.

Kystaipanen er sky og lever skjult, men blir aggressiv når den blir irritert. Den jager mest om dagen og lever av små pattedyr, fugler og reptiler. Den er utbredt i Australia og på Ny-Guinea.

Beskrivelse

Dette er Australias lengste giftslange med en totallengde som vanligvis ligger mellom 1,5 og 2 meter og en kroppsvekt på cirka 3 kilo. Hannen er litt større enn hunnen. Noen eksemplarer kan imidlertid bli større. Det største individet i museumssamlinger måler 2,26 meter fra snute til kloakkåpning, og en kysttaipan i fangenskap oppnådde en lengde på 2,9 meter pluss hale. De største individene har veid 6,5 kilo.

Kroppen er slank, men kraftig. Hodet er langt og smalt og tydelig skilt fra kroppen. Fargen er variabel, men det vanligste er olivenbrun bunnfarge, eventuelt med et rødlig skjær. Kroppssidene er lysere. Buken er gulhvit, ofte med spredte oransje flekker. Hodet er tydelig lysere enn resten av kroppen, særlig hos unge slanger. Kombinasjonen av blekt ansikt og snute, stort hode og tynn nakke skiller den fra andre slanger den kan forveksles med innenfor utbredelsesområdet. Fargen skifter med årstiden. Den er mørkere om vinteren og lysere om sommeren. Dette blir tolket som en mekanisme for å unngå overoppheting i den varme australske sommeren. Unge individer skifter ikke farge med årstiden.

Både i utseende, atferd og økologi minner kysttaipan om den afrikanske svart mamba. Dette er et eksempel på konvergent evolusjon, nemlig at to arter som ikke er nær beslektet, har utviklet seg til å bli like under noenlunde like miljøbetingelser.

Utbredelse

To underarter er anerkjent. Oxyuranus scutellatus scutellatus finnes i Australia, nærmere bestemt i et belte fra nordvestlige deler av Western Australia, gjennom nordlige deler av Northern Territory, over Cape York-halvøya, nedover østre deler av Queensland til nordøstre deler av New South Wales. En annen underart, Oxyuranus scutellatus canni, er utbredt på Ny-Guinea.

Habitat

Kysttaipanen lever på bakken, fortrinnsvis nær kysten, men den kan også forekomme et godt stykke innover i landet og opp til nærmere 1000 meter over havet. Den synes å være begrenset av vintertemperaturen. Dersom denne er lavere enn 20 grader celsius kan den ikke klare seg. Den finnes i monsunskoger og andre skoger, savanner og andre gressmarker. I Queensland forekommer den ofte på sukkerplantasjer og på Ny-Guinea ofte i oljepalmeplantasjer. Kratt av den innførte busken Lantana er særlig populært i Australia.

Arten er mest aktiv på dagtid, særlig først på dagen. Resten av tiden holder den seg skjult i hule trestammer, underjordiske ganger eller andre hulrom på bakken. Når det er sterk varme, kan den også være i aktivitet om natten.

Føde

Arten jakter helst på varmblodige byttedyr, som mus, rotter og bandicoot-rotter, samt fugler. Yngre individer kan også spise øgler. Den søker aktivt etter bytte, gjerne med løftet hode. Byttet blir bitt flere ganger. Deretter får giften gjøre sin virkning, før slangen følger duftsporet og finner igjen byttet sitt.

Formering

Kysttaipanen legger egg. To til tre måneder etter paringen legger hunnen i gjennomsnitt 11 egg i hule trestammer, under trerøtter eller i hulrom på bakken. Antall egg i kullet kan variere mellom 3 og 21. Tidspunktet for egglegging kan variere en god del siden hunnen kan lagre spermier i kroppen i lang tid. Eggene klekkes etter to til tre måneder, avhengig av temperaturen. Ungene har en totallengde på cirka 46 centimeter når de klekkes. De vokser raskt og oppnår en meters lengde i sitt første leveår.

Gift

Arten er ekstremt giftig. Ved toksikologiske tester på mus kommer den ut som verdens sjette giftigste slange, og den tredje giftigste landslangen. Vanligvis prøver den å flykte hvis den blir forstyrret, men dersom den ikke har noen fluktvei, kan den bli svært aggressiv og bite gjentatte ganger. I slike tilfeller kan selv den minste bevegelse fra den som forstyrrer utløse et angrep. Den biter med ekstremt stor nøyaktighet og effektivitet. Hoggtennene er inntil 12 millimeter lange, lengre enn noen annen giftslange i Australia.

Giften er en kraftig nervegift som også påvirker blodet evne til å koagulere. Ved et normalt bitt injiseres ti til tolv ganger den giftmengden som er nok til å drepe en voksen mann. Hvis man ikke kommer under medisinsk behandling raskt, regnes dødeligheten å være 100 prosent. Symptomene er hodepine, kvalme, kramper, indre blødninger, lammelser og nyresvikt. Døden kan inntre allerede etter 30 minutter, men i gjennomsnitt lever offeret i 2,5 timer etter å ha blitt bitt.

Også andre taipanarter finnes i Australia. En særlig fryktet art som topper listen over verdens giftigste slanger, er innlandstaipanen, også kalt ørkentaipan, Oxyuranus microlepidotus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg