svart mamba

Svart mamba, Dendroaspis polylepis, slangeart i familien giftsnoker (Elapidae); verdens nest lengste giftslange, 2,2–2,7 meter lang. Slangen er brunlig eller grå med svart munnhule, som den viser som trussel før den hugger. Den har en vid utbredelse på savanne med trær og store steiner i Afrika sør for Sahara. Den er eggleggende og kullstørrelsen er 6–17 egg. Normalt er den sky og unngår kontakt med mennesket, men tvunget opp i et hjørne kan den forsvare seg med flere raske hugg. Giften er en sterk og hurtigvirkende nervegift som gir lammelser og kan være dødelig for mennesker. Den forflytter seg svært raskt på bakken. Farten kan komme opp i 20 kilometer i timen.

Faktaboks

Også kjent som
Dendroaspis polylepis

Beskrivelse

Svart mamba er verdens nest lengste giftslange, med en gjennomsnittlig lengde på 2,2–2,7 meter, hvorav halen utgjør 17–25 prosent. Vekt gjennomsnittlig 1,6 kilogram. Kroppen er slank og sylindrisk.

Den svarte mambaen er ikke svart, men olivenfarget, brunlig eller grå. Bakre del av kroppen kan ha mørke flekker. Buksiden er kremfarget. Innsiden av munnen er mørkeblå-svart. Unge dyr har blekere farger enn de voksne. Lengste levetid i fangenskap er 11 år.

Habitat

Arten holder særlig til på savanner med store trær, busker og store steiner som kan gi skjul, ofte i bebygde områder. Den finnes også i elveskoger. Den finnes sjelden høyere enn 1000 meter over havet, men er funnet opp til 1800 meter i Øst-Afrika.

Vanligvis har den et fast skjulested som den stadig vender tilbake til. Dette kan være i termitt-tuer eller hule trær. Oftest treffes den på bakken, men den er en god og rask til å klatre i trær. Arten er dagaktiv og bruker mye tid på å sole seg.

Den svarte mambaen er svært rask og kan oppnå en hastighet på inntil 20 kilometer i timen, med den fremste tredjedel av kroppen løftet over bakken.

Utbredelse

Svart mamba er vanlig i Afrika sør for Sahara, særlig i østlige og sørøstlige deler. Nordgrensen går i Eritrea og sørgrensen i nordøstlige deler av Sør-Afrika. Den er også påtruffet i Senegal og Guinea, men dens status i vestlige deler av Afrika er usikker.

Status

Bestanden er stabil og livskraftig, med en vid utbredelse i områder med egnet habitat.

Føde

Småpattedyr, som gnagere, samt fugler utgjør den viktigste føden. Den kan også fortære andre slanger. Vanligvis hugger den byttet 1–2 ganger og venter deretter på at giften skal lamme byttet før den begynner å spise.

Reproduksjon

Paring skjer i april-juni. I denne tiden kan man se hannene utføre rituelle kamper. Innen 2–3 måneder etter paring, midtsommers, legger hunnen 6–17 egg i hulrom på bakken. Ungene klekkes etter 2–3 måneder og er ved fødselen 40–60 centimeter lange, fullt utviklede og selvstendige, med velutviklede giftkjertler.

Gift

Arten regnes som en av verdens farligste slanger, men den er normalt sky og prøver å unngå menneskelig kontakt ved å rømme vekk hvis et menneske nærmer seg. Blir den tvunget opp i et hjørne, kan den imidlertid bli aggressiv. Den truer ved å åpne munnen og vise den mørke innsiden, vifte med tungen og hvese, før den vanligvis leverer flere raske hugg med injeksjon av gift. Siden den er så stor, har den også en stor rekkevidde for sine hugg. Den kan også hugge høyt oppe på menneskekroppen.

Giften er en sterk nervegift som kan være dødelig for mennesker. Giften er hurtigvirkende og kan gi lammelser og etter hvert stopper vitale funksjoner opp. Symptomer dukker opp etter cirka 10 minutter. Allerede etter 20–45 minutter kan en person som har blitt bitt kollapse, og døden inntreffer etter 7–15 timer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg