Dette var en periode med prøving og feiling i utviklingen av trykkskrift. Antikvaskriftens forbilde, humanistenes håndskrevne minuskelskrift, var fremdeles et levende ideal for mange stempelskjærere og boktrykkere. Nicolas Jenson hadde med sin antikva fra 1470 lykkes med å overføre de essensielle detaljene i håndskriften til bly med stor klarhet og konsistens. Jensons antikva hadde blitt en standard og et forbilde for samtidens skriftkunstnere og boktrykkere.
Griffo er ansett som den som førte antikvaen et lite, men viktig skritt videre på veien fra håndens regime til metallets. Det dreide seg om til dels ganske små tilpasninger og forenklinger som til sammen skaper et litt annet uttrykk enn Jensons antikva; litt mer «moderne» og litt mindre knyttet til pennetrekkene. Det tydeligste eksempelet er at Griffo lager tverrstreken i liten e vannrett, mens den hos Griffo er skrå.
Griffo har uten tvil kjent Jensons skrift godt. Ut fra fototekniske analyser av bokstavenes detaljer, er nyere forskning tilbøyelig til å konkludere med at forskjellen mellom Jenson og Griffo ikke er så stor som tidligere påstått, og at Griffo slik sett står i betydelig gjeld til Jenson. Likevel fastholder de fleste at hovedinntrykket er at Griffos skrift peker fremover, mens Jenson har en større forankring i den gamle teknologien. Fortsatt regner vi de to til hver sin undergruppe av renessanseantikvaen – Jenson til den venetianske, Griffo til den franske.
Jenson og Griffo ble begynnelsen på en lang prosess der den nye teknologien mer og mer tok eierskap i bokstavformen gjennom å dempe, endre eller stilisere håndskriftens mest typiske trekk – strekkontrasten, seriffene og aksen i bokstavene runde former – stadig med et sideblikk på ulike tidsepokers estetiske idealer og smak og behag.
Kommentarer (6)
skrev Jørgen G. Bosoni
Illustrasjonen er ikkje korrekt. Biletet viser kardinalen og humanisten Pietro Bembo, ikkje Francesco Griffo. Mannen er kledd i kardinaldrakt, men Francesco Griffo var korkje kardinal eller prest.
Eg veit ikkje om det finst bilete av Francesco Griffo. Eg hev i alle fall ikkje funne noko bilete av han på denne omfattande nettstaden: http://www.griffoggl.com/
skrev Øyvin Rannem
Uff, den var ikke bra. Det kan bare forklares med en glipp, uten at jeg kan si hvordan det har skjedd. Poenget må være at Bembo er forfatter av boken på illustrasjonen. Men jeg kan ikke huske at jeg har lagt inn bildet av kardinalen. Uansett blir det feil med et så stort bilde av en annen person enn den artikkelen omtaler. Jeg stryker. Om Griffo vet vi svært lite, og det fins nok ikke bilder av ham. Men jeg skal prøve å skrive til litt mer tekst etter hvert. Jeg har litt mer materiale.
svarte Jørgen G. Bosoni
Når det gjeld Griffo, so kan det godt vera at det ikkje eksisterer bilete av han. Her (http://www.griffoggl.com/chi-era-francesco-griffo/) stend det at etternamnet hans (Griffo) vart oppdaga fyrst i 1883; tidlegare var han kjend som Francesco da Bologna. Kunne dét vera grunnen? I alle fall, når ein so omfattande og monografisk nettstad som www.griffoggl.com ikkje inneheld eit einaste bilete av han, kan det tyda på at sikre bilete av Francesco Griffo ikkje finst (?), diverre.
Artiklane dine er utruleg interessante! Eg skal prøva å lesa fleire av dei. Helsing JørgenGB
svarte Øyvin Rannem
Takk for anerkjennelsen – slikt er alltid hyggelig å høre.
Ja, han var glemt i noen hundre år. Han skal ha drept sin svigersønn og ble stilt for retten. Etter det hører vi ikke mer om ham.
Jeg må revidere artikkelen om Griffo. Det står f.eks. at skriften Bembo er hentet fra Hypnerotomachia Poliphili. Det er feil, den er hentet fra De Aetna. (Les artikkelen om HP hvis du ikke har gjort det.) Jeg har en del stoff om Griffo og hans profesjonelle liv; jeg har skrevet en del om ham og hans forhold til Aldus Manutius i en ny bok som forhåpentligvis kommer om en stund.
svarte Jørgen G. Bosoni
Ja, skrifttypen Bembo er henta frå De Aetna ( jf. https://www.treccani.it/enciclopedia/francesco-griffo_%28Dizionario-Biografico%29/ , http://www.griffoggl.com/chi-era-francesco-griffo/ ), frå 1496 (1495 med venetiansk datering). Når kjem den nye boka di?
skrev Øyvin Rannem
Meningen var å få den ut til høsten, men prosessen i forlaget ser ut til å ta tid, så nå er jeg begynt å tvile.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.