Noen av snittene i skriftfamilien Neue Helvetica.

av Vectorised by Froztbyte/Helvetica . Gjengitt med tillatelse

En skriftfamilie er en samling av skriftsnitt med felles visuelle karaktertrekk, men i forskjellig utforming og med ulike funksjoner: antikva eller «rett», kursiv, halvfet, fet, mager, smal, bred osv. samt kombinasjoner av disse.

De aller fleste antikva-, grotesk- og egyptienneskriftene danner slike familier: Garamond, Times New Roman, Helvetica, Gill sans, Futura, Rockwell osv. Mange antikvafamilier har i tillegg kapitéler som en ekstra bokstavvariant i tillegg til minuskler og versaler.

Det er vanlig å kalle antikvasnittet i en skriftfamilie for «rett», i motsetning til kursivsnittet som er «skråstilt». Antikva og kursiv er imidlertid ikke en rett og en kursiv variant av samme skriftform. Antikva og kursiv utgår fra to ulike historiske håndskriftformer. Antikvaene bygger på den humanistiske minuskel, mens kursiv utgår fra to ulike kilder: fra humanistiske kursive håndskrifter og fra den pavelige corsiva cancelleresca, alle med hellende form. Antikva og kursiv danner på den måten hvert sitt utgangspunkt for de ulike snittene i skriftfamilien. 

Grotesk- og egyptiennefamiliene har sjelden en kursiv som avviker mye fra den rette varianten. Det er ofte ikke er stort annet enn en skråstilling av den rette varianten. Groteskfamiliene kan derimot ha flere snitt med ulike grader av fethet/magerhet (fin, mager, normal, halvfet, fet, ultrafet), og enkelte skriftfamilier kan omfatte opptil 20 ulike snitt eller mer.

Med digitalteknologien ble det mulig å manipulere skriftformen gjennom elektronisk kondensering, ekspandering eller skråstilling, noe som skaper forvrengninger og endrer det grunnleggende designet. Ved ekspandering og kondensering er det for eksempel bare de loddrette bokstavdelene som endres, de vannrette beholder sin opprinnelige tykkelse.

Skriftfamiliene slik vi kjenner dem er et relativt nytt fenomen. De første antikvaskriftene hadde ingen «familiemedlemmer»; kursiv som tilbehør til antikva kom ikke før på begynnelsen av 1500-tallet.  Halvfete, fete, magre varianter kom med grotesk- og egyptienneskriftene på begynnelsen av 1800-tallet, og halvfete og fete varianter smittet over til antikvaen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.