Med proposisjonal kunnskap eller påstandskunnskap menes kunnskap eller viten om en proposisjon eller en påstand. I filosofi defineres en proposisjon eller en påstand som et erkjennelsesinnhold som har en sannhetsverdi og som følgelig enten er sant eller usant. Vi uttrykker gjerne slik kunnskap ved å si at en vet at så-og-så er tilfelle. Med andre ord dreier dette seg om kunnskap om et faktum som man kan uttrykke med en beskrivende (eller indikativ) helsetning. For eksempel er det proposisjonal kunnskap å vite at hovedstaden i Norge heter Oslo. I erkjennelsesteori er det gjerne proposisjonal kunnskap som er i sentrum for diskusjonenen om kunnskap og som man forsøker å forklare gjennome de ulike teoriene om kunnskap. Grunnen er at denne typen kunnskap er mer teoretisk enn andre former for kunnskap i den forstand at den forholder seg til et kognitivt innhold - en representasjon eller en beskrivelse  av verden - som er sant.

Proposisjonal kunnskap blir gjerne kontrastert med ferdighetskunnskap eller praktisk kunnskap, som ikke er kunnskap om et faktum men snarere om hvordan man skal gjøre en ting. For eksempel har man ferdighetskunnskap om hvordan en skal sykle og den trenger ikke ledsages av proposisjonal kunnskap om denne aktiviteten. Proposisjonal kunnskap blir gjerne ansett som teoretisk og rettet mot det som er sant. Den proposisjonale kunnskapen er derfor en essensiell bestanddel i vår erkjennelses av verden, mens det ofte stilles spørsmål ved om ferdighetskunnskap i det hele kan regnes som kunnskap og en del av vår erkjennelse av verden og at det snarere kun dreier seg om en ferdighet uten noe kunnskapsmessig relevant innhold.

Det er også en klar kontrast til objektkunnskap, som er kunnskap en har når en kjenner til et objekt uten at dette nødvendigvis uttrykkes som et faktum om objektet. En kan for eksempel vite om et objekt gjennom å kjenne til dets tilstedeværelse, uten at dette betyr at en har kunnskap som kan uttrykkes som fakta om objektet.

Et kontroversielt og mye diskutert spørsmål er hvorvidt ulike typer av kunnskap lar seg redusere til andre. For eksempel hevdet den britiske filosofen Gilbert Ryle i sin tid at proposisjonal kunnskap og ferdighetskunnskap var svært ulike former for kunnskap og at man har gjort grove feil i filosofihistorien når man har oversett at en vesentlig del av vår kunnskap er praktisk og ikke proposisjonal. I nyere tid har det derimot dukket opp flere modeller der man har forsøkt å redusere ferdighetskunnskapen til proposisjonal kunnskap. Blant annet har filosofene Timothy Williamson og Jason Stanley argumentert for såkalt intellektualisme og det synet at ferdighetskunnskapen ikke er noe annet enn proposisjonal kunnskap som har en spesiell type praktisk innfallsvinkel til.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.