DBS, satellitter i geostasjonære baner beregnet for direkte hjemmemottagning med parabolantenner på 40–100 cm diameter.

Frekvensbåndene som er avsatt til denne tjenesten er 11,7–12,5 GHz og 21,4–22 GHz, det siste båndet til HDTV (High Definition Television). Det er imidlertid få satellitter som benytter 12 GHz-båndet fordi kanalplanene vedtatt på den internasjonale telekommunikasjonskonferansen i Genève i 1977 er basert på stråler som bare dekker individuelle land, mens dagens satellitter dekker større områder. De fleste sender derfor i båndet 10,7–11,7 GHz, som egentlig er beregnet til kommunikasjonssatellitter. Det skal utarbeides en ny plan for utnyttelsen av de aktuelle frekvensbånd, hvor det tas hensyn til at de kommende overføringssystemer vil være digitale og dermed mer frekvenseffektive.

Fjernsynssystemet MAC ble utarbeidet spesielt med tanke på satellittkringkasting. PAL var derimot det langt mest brukte systemet i de eksisterende kringkastingssatellitter, både fordi programmene hovedsakelig blir produsert i PAL, og fordi kabelselskapene benytter PAL i sine kabelsystemer. Nå er overføringssystemene heldigitale, basert på DVB-S-standarden fra 1993 for overføring via satellitt. De gjør det mulig å benytte kapasiteten for én analog TV-kanal til flere programmer på digital form (se også DVB). I 2003 ble det vedtatt en ny standard for satellittkringkasting, DVB-S2, som utnytter satellittkapasiteten enda bedre.

Et titalls kringkastingssatellitter dekker de fleste land i Europa med distribusjon av et hundretalls ulike programmer. De mest benyttede satellitter i Norden er Telenors satellitter på 1° vest, Sirius på 5° øst, Eutelsats HotBird på 13° øst, og ASTRA-satellittene på 19,2° øst..

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.