kongelige kvinner i Det gamle Egypt

Isis. Freske fra Nefertaris’ grav i Dronningenes dal ved Theben, 19. dynasti. Isis (til venstre) er fremstilt sammen med dronning Nefertari.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Gjennom sin status som manifestasjon av det feminine element i kosmos fungerte dei kongelige kvinnene i Det gamle Egypt som eit medium for den evige syklusen av kongedømet. Kongemora vart identifisert med Isis, som var sentral i ideologien bak kongemakta.

Lenge forklarte ein førekomsten av bror–søster ekteskap i kongefamilien ved at retten til kongemakt vart overført gjennom den kvinnelige lina av kongefamilien frå ei «arveprinsesse» til den neste. Gay Robins motbeviste denne teorien i 1983 kor på ho hevda at førekomsten av bror-søster ekteskap i kongefamilien er overdrive, men hennar mest sentrale argument mot teorien er ei betydeleg mengd dronningar frå ikkje-kongelig bakgrunn, samt manglande høve til å identifisere eventuelle «arveprinsesser».

Dei kongelege kvinnene frå det gamle riket (ca. 2543–2120 fvt.), dynasti 18 (ca. 1539–1272 fvt.) har ei unik rolle i tekst og avbiletingar. Frå dynasti 18 vart det feminine element vektlagt synkront, og som likeverdig med det maskuline element. Hensikta bak kongelege monument og ikonografi var å proklamere statsmakta sine synspunkt ovanfor folket og å gjere motiva udødelege. Den auka avbiletinga av dei kongelege kvinnene, samt profileringa av auka makt og innflytelse, opnar for spørsmål kring ringverknadar og eventuelle endringar i rolla til kvinner flest i dette tidsrommet. Det er trass alt unntaka som skaper høve for ei anna verkelegheit.

Dei viktigaste kongelige kvinnene var Merneith, Hatshepsut, Nefertiti, Tauseret og Kleopatra.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hawass, Zahi, (2008) Mother, Wife, or Daughter of the King: Queenship in Egypt. In Queens of Egypt: From Hetepheres to Cleopatra, edited by C. Ziegler, 46-61. Monaco: Grimaldi Forum.
  • Larsen, Ann Brit Oseland, (1999). Det kvinnelige element i myter og i kongedømmet i det 18. dynasti i det gamle Egypt, [A.B.O. Larsen], Oslo.
  • Reisner, George A., (1931). Mycerinus; The Temple of the Third Pyramid at Giza. Cambridge, Massachusettes: Harvard University Press.
  • Robins, Gay, (1983). A critical examination of the theory that the right to the throne of ancient Egypt passed through the female line in the 18th dynasty. Göttingen Miszellen 62, 67-77.
  • Troy, Lana, (1986). Patterns of Queenship in ancient Egyptian myth and history. Uppsala: Distributors: Almqvist & Wiksell International, Stockholm.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg