Merneith var den første kvinnelige hersker i Det gamle Egypt. Hun var hustru til kong Djet og mor til kong Den i det første dynasti (ca. 2900 - 2730 fvt.). Alt tyder på at hun var regent for Den mens han var for ung til å styre selv (Wikinson 2000: 74).
Merneith har et mektig gravanlegg i Abydos, i samme område og skala som kongene fra denne tiden. Anlegget ble utforsket av Flinders Petrie i 1900. Petrie identifiserte navnet på eieren av graven, men trodde Merneith var en mannlig hersker. Området har blitt studert på nytt flere ganger siden. Det er nokså nylig funnet en kongeliste i graven til Merneiths sønn Den, hvor «kongens mor, Merneith» også står oppført.
Merneith skrev av og til navnet sitt i en serekh (en rektangulær forløper til den ovale kartusjen som omkranset kongenavn i senere tider) slik som kongene gjorde. Mens kongene lot guden Horus pryde sine serekher, brukte Merneith imidlertid et bilde av gudinnen Neith.
Faktisk er det ikke umulig at navnet hennes bare var "Meret" og at "Neith" var en del av hennes konglige titulatur. Ifølge Kaplony var Neith-symbolet på toppen av serekhen en kongelig referanse på lik linje med Horus-symbolet. Av de tre regjerende dronningene vi kjenner: Sobeneferu, Hatshepsut og Tausret, brukte hverken Hatshepsut eller Tausret serekhen før de tok tronen, selv om de allerede var regenter (Callender 2011 s.9). Schultse mener at det i begynnelsen av historisk tid kanskje ikke ble skilt så skarpt mellom regent og regjerende dronning (Schultse i Callender 2011, s. 35).
Det er funnet en liten statue av en bavian tilhørende Merneith. Å ha en slik er antatt å ha vært et kongelig privilegium (Callender 2011, s. 35).
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.