Faktaboks

Merneith

Meret-Neith, Meryt-Neith, Meryetneith, Merit-Neith, Mer-Neith

Levetid - kommentar
levde på 2900-tallet fvt.
Merneith
Stele fra Merneiths gravkammer. Utstilt ved Egyptisk museum i Kairo.
Av /foto: Walaa.
Lisens: CC BY SA 4.0

Merneith var dronning i Det gamle Egypt (første dynasti). Hun var den første kvinnelige hersker i Det gamle Egypt. Hun var hustru til kong Djet og mor til kong Den i det første dynasti (ca. 2900–2730 fvt.). Alt tyder på at hun var regent for Den mens han var for ung til å styre selv.

Merneith har et mektig gravanlegg i Abydos, i samme område og skala som kongene fra denne tiden. Anlegget ble utforsket av Flinders Petrie i 1900. Petrie identifiserte navnet på eieren av graven, men trodde Merneith var en mannlig hersker. Området har blitt studert på nytt flere ganger siden. Det er nokså nylig funnet en kongeliste i graven til Merneiths sønn Den, hvor «kongens mor, Merneith» også står oppført.

Navn og symboler

Merneith skrev av og til navnet sitt i en serekh (en rektangulær forløper til den ovale kartusjen som omkranset kongenavn i senere tider) slik som kongene gjorde. Mens kongene lot guden Horus pryde sine serekher, brukte Merneith imidlertid et bilde av gudinnen Neith. Faktisk er det ikke umulig at navnet hennes bare var «Meret» og at «Neith» var en del av hennes kongelige titulatur. Ifølge den sveitsiske egyptologen Peter Kaplony var Neith-symbolet på toppen av serekhen en kongelig referanse på lik linje med Horus-symbolet. Av de tre regjerende dronningene vi kjenner: Sobeneferu, Hatshepsut og Tausret, brukte verken Hatshepsut eller Tausret serekhen før de tok tronen, selv om de allerede var regenter. Schultse mener at det i begynnelsen av historisk tid kanskje ikke ble skilt så skarpt mellom regent og regjerende dronning.

Det er funnet en liten statue av en bavian tilhørende Merneith. Å ha en slik er antatt å ha vært et kongelig privilegium.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Callender, Vivienne Gae 2011: In Hathor’s image I. Praha. Charles University in Prague, Faculty of Arts.
  • Capel, Anne K. & Glenn E. Markoe (red) 1996: Mistress of the house, Mistress of heaven. Women in Ancient Egypt. New York: Hudson Hills Press.
  • O’Connor, David 2011: Abydos. Egypt’s first pharaohs and the cult of Osiris. London: Thames & Hudson.
  • Tyldesly, Joyce 1995: Daughters of Isis. London: Penguin Books.
  • Wilkinson, Toby 2000: Early Dynastic Egypt. London and New York: Routledge.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg