klageinstans

Klageinstans er en instans som behandler klager på enkeltvedtak, det vil si avgjørelse som er truffet under utøving av offentlige myndighet om rettigheter eller plikter for en privatperson. Klageinstans er det organ som slik vedtak kan bringes inn for, og er i utgangspunkt det organet nær mest overordnet det som traff det første vedtaket underinstansen (se forvaltningsloven § 28 første avsnitt), men på en rekke saksområdet er det fastsatt i lov eller forskrift at klageorgan skal vær en særskilt klagenemnd.

For vedtak truffet av organ for kommune eller fylkeskommune er klageinstans som utgangspunkt kommunestyret, fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget, men i praksis et særskilt kommunalt eller fylkeskommunalt klageutvalg. På sentrale kommunale saksområde er det imidlertid fastsatt i lov at klage går til statsforvalteren. I norsk forvaltningsrett er det et hovedprinsipp at den som rammes av et forvaltningsvedtak, har rett til å klage vedtaket inn for den overordnede instansen (klageinstansen).

Ved klage etter forvaltningsloven (forvaltningsklage) kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter eller opplysninger. Den skal vurdere og ta hensyn til de synspunktene som klageren kommer med. Hvis statlige organ er klageinstans for vedtak truffet av kommune eller fylkeskommune, skal den likevel legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av forvaltningsskjønnet («det frie skjønn»), det vil si de sider av avgjørelsen der underinstansen har et spillerom for eget valg innen rammer fastsatt i loven (forvaltningsloven § 34 andre avsnitt).

Klageinstansens vedtak i klagesak kan normalt ikke påklages (forvaltningsloven § 28 tredje avsnitt).