khmerskrift

Grunnkonsonantene har en innebygd vokal. Hvordan denne vokalen uttales avhenger av hvilken serie konsonanten tilhører. Konsonanter i første serie, markert med rødt i tabellen over grunnkonsonantene, uttales med vokalen [ɑɑ]. Konsonanter i andre serie, markert med blått i tabellen, uttales med vokalen [ɔɔ]. I forenklet lydskrift er vokalene skrevet /aa/ og /oo/.

Khmer har 28 vokallyder, men skriften har bare 16 vokaltegn. Vokaltegnene har derfor fått forskjellige roller avhengig av hvilken konsonantserie de skrives sammen med. Bare noen få vokaltegn uttales likt i begge serier.

Vokaltegnene skrives etter, foran, over eller under konsonanten – noen også på flere sider av konsonanten -, men vokalen uttales alltid etter konsonanten. I følgende tabell er ក /kaa/ brukt som representant for de røde konsonantene og គ /koo/ som representant for de blå. Uttalen for hver serie er vist med lydskrift fra IPA i hakeparentes og vokalens forenklede lydskrift mellom skråstreker:

Som det fremgår av tabellen, føyer vokalen /aa/ seg inn i «håret» (សក់ /saq/ på khmer) på konsonantene /kaa/ og /koo/. Det gjør den også på andre konsonanter med tak eller utspring, hvor dette faller naturlig.

Sammensetningen av vokalen /aa/ med konsonanten /baa/ fører i tillegg til at formen på konsonanten endrer seg og sammensetningen blir seende slik ut: បា /baa/.

Ordets første konsonant avgjør som hovedregel hvilken av seriene vokalene i hele ordet tilhører – selv om påfølgende konsonanter tilhører den andre serien. For eksempel កន្លៃង /kɑnlaeŋ/, 'sted'.

Vokaler som uttales uten konsonant foran skrives normalt med konsonanttegnet អ /qaa/, som i tillegg til å være en glottal lukkelyd [ʔ], står for en null-konsonant – en konsonant som bare skrives for at vokalen skal ha en bokstav å henge seg på, ettersom vokalene ellers ville blitt hengende i luften.

Men en del ord, hovedsakelig fra sanskrit og pali, har egne selvstendige vokaltegn. De kalles ស្រះពេញតួរ /sraq pɨñ tuə/ på khmer, trenger ingen konsonant å henge seg på, og ser ut som følger:

Eksempler: ឥឡូវ /qəyləw/ 'nå', ឪពុក /qəwpuk/ 'far', ឬ /rɨɨ/ 'eller'.

Konsonanten រ /roo/ uttales ikke når den står i utlyd – med noen få unntak.

/kaa/, /khaa/, /koo/, /khoo/ uttales som /qaa/ i utlyd etter vokalene [a], [aː], [ɑ], [ɑː], [ĕə/ea], [ŭə], [iə], [ɯə], [uə]og som /k/ ellers.

Konsonanten ស /saa/ uttales normalt [-h] i utlyd. Kun i meget høytidelig uttale uttales den [-s].

I enkelte lånord fra sanskrit skrives en ិ /i/ i utlyd, men den uttales ikke.

Merk at lukkelydene uttales forskjellig i utlyd og fremlyd, selv om lydskriften i tabellen er lik. Lukkelyder i utlyd på khmer åpnes ikke. Man lukker altså for eksempel en -p og beholder leppene lukket.

Noen av føttene ligner på konsonantens hovedform, mens andre er helt forskjellige. De fleste føttene skrives under grunnkonsonanten, noen stikker opp til høyre, og «underskrevet» /raa/ dukker opp foran den første konsonanten – men den uttales fremdeles som nummer to. /ñoo/ har sin fulle form som fot for seg selv, men kun buen som fot for andre konsonanter. /ñoo/ mister også buen under når den får en fot. Dette er vist i tabellen med to forskjellige eksempler.

/baa/ uttales /p/ når den har en fot: ប្តី /pdəy/ 'ektemann'.

/haa/ gjør /moo/, /noo/ og /loo/ til /maa/, /naa/ og /laa/ når den har dem som føtter: ហ្លួង /luəŋ/ 'konge', ហ្នឹង /nəŋ/ 'det er det!'.

/daa/ og /taa/ har samme fot. I første stavelse uttales den vanligvis /d/. I innlyd uttales den /d/ som fot til /naa/ og /t/ som fot til /noo/, men ellers er det vanskelig å gi noen konkrete regler.

/qaa/ uttales som glottal stopp [ʔ] når den står som fot.

/laa/ brukes ikke som fot.

Føtter i utlyd uttales ikke.

Disse konsonantsammensetningene brukes alltid når konsonanter i fremlyd uttales uten vokal mellom. Inne i ord skrives noen ord med slike sammensetninger, mens andre skrives med to vanlige konsonanter ved siden av hverandre.

Det er også mulig å sette sammen flere enn to konsonanter uten vokal mellom, for eksempel កន្ត្រៃ /kɑntray/ 'saks', អង្គ្លេស /qɑŋkleeh/ 'engelsk'.

Dersom konsonantene som settes sammen er fra samme serie, er det ingen tvil om hvordan vokalen uttales. Settes derimot konsonanter fra ulike serier sammen, er en konsonant sterkere enn den andre, og avgjør om vokalen skal uttales som for 1. eller 2. serie. Hvilke konsonanter som taper, ser man i konsonanttabellen, der de svakere konsonantene har svakere farve. En sterk rød og en svak blå gir altså en rød konsonant og da uttales vokalen som for 1. serie: ស្វា /swaa/ 'ape', ម្ហូប /mhoup/ 'mat'. Omvendt ved svak rød og sterk blå konsonant. Dersom begge konsonantene er sterke, er det foten som bestemmer farven: ផ្ទះ /pteəh/ 'hus'.

I flerstavelsesord kan det også forekomme at en skrevet konsonant har dobbel nytte, men skrives altså alene, uten fot. For eksempel រចនា /raccənaa/ 'kunst', hvor den midtre dobbeltkonsonanten bare skrives som enkeltkonsonant, men uttales dobbelt.

/haa/ med /woo/ som fot står for /f/, som ikke har en egen bokstav i khmerskriften: កាហ្វេ /kaafei/ 'kaffe'.

/daa/ med /thaa/ som fot er også en alternativ skrivemåte for /thaa/.