'Norge' med rett skrift

. fri

'Norge' med skrå skrift

. fri

'Norge' med rund skrift

. fri

Khmerskrift, skriftsystem som brukes til å skrive khmer. Eldste innskrift som fremdeles finnes er fra 611.

Skriften er utviklet fra den sørlige pallava-varianten av den indiske brahmi-skriften, som også har påvirket den alfabetiske rekkefølgen og medført at det finnes tegn i alfabetet som ikke har stor anvendelse i khmer. Det finnes også andre viktige forskjeller fra indiske skrifter.

Ettersom khmerskriften kan være vanskelig å lese på internett, er tabellene også gjort om til tegninger nedenfor med større skrift, og i løpende tekst gjengis bokstavene med forenklet lydskrift som oppgitt mellom skråstreker i tabellene. 

Uttalen er forklart med lydskrift fra den internasjonale fonetikkforeningen IPA i hakeparenteser.

Det finnes også uregelmessigheter og unntak fra reglene som omtales i artikkelen. 

Alfabetets grunntegn er de følgende 33 konsonantene (ឝ /shaa/ og ឞ /ssoo/ som er føyd til på slutten på tabellen brukes bare for å skrive pali/sanskrit-tekster og regnes ikke med blant de 33):

kaa

khaa

koo

khoo

ngoo

caa

chaa

coo

choo

ñoo

daa

thaa

doo

thoo

naa

taa

thaa

too

thoo

noo

baa

phaa

poo

phoo

moo

yoo

roo

loo

woo

ssoo

saa

haa

laa

qaa

shaa

Bokstaven វ /woo/ uttales av noen som v, av andre som engelsk w.

Indiske konsonanter deles inn i fire: ustemt uaspirert, ustemt aspirertstemt uaspirert og stemt aspirert. Dette trengs ikke i khmer, og de fire variantene har derfor fått andre roller. På khmer kalles de fremdeles ustemt (អឃោសៈ /qakhoosaq/) og stemt (ឃោសៈ /khoosaq/), mens det på vestlige språk er mer vanlig å snakke om registre eller serier. De to seriene er markert med henholdsvis rød og blå farve i konsonanttabellen.

Grunnkonsonantene har en innebygd vokal. Hvordan denne vokalen uttales avhenger av hvilken serie konsonanten tilhører. Konsonanter i første serie, markert med rødt i tabellen over grunnkonsonantene, uttales med vokalen [ɑɑ]. Konsonanter i andre serie, markert med blått i tabellen, uttales med vokalen [ɔɔ]. I forenklet lydskrift er vokalene skrevet /aa/ og /oo/. 

Khmer har 28 vokallyder, men skriften har bare 16 vokaltegn. Vokaltegnene har derfor fått forskjellige roller avhengig av hvilken konsonantserie de skrives sammen med. Bare noen få vokaltegn uttales likt i begge serier.

Vokaltegnene skrives etter, foran, over eller under konsonanten - noen også på flere sider av konsonanten -, men vokalen uttales alltid etter konsonanten. I følgende tabell er ក /kaa/ brukt som representant for de røde konsonantene og គ /koo/ som representant for de blå. Uttalen for hver serie er vist med lydskrift fra IPA i hakeparentes og vokalens forenklede lydskrift mellom skråstreker:

កា

គា

[kaː] /aa/

[kiːə] /iə/

កិ

គិ

[keʔ] /e/

[kiʔ] /i/

កី

គី

[kəi] /əy/

[kiː] /ii/

កឹ

គឹ

[kɛ̈ʔ] /ə/

[kɯʔ] /ɨ/

កឺ

គឺ

[kɛ̈ː] /əɨ/

[kɯː] /ɨɨ/

កុ

គុ

[koʔ] /o/

[kuʔ] /u/

កូ

គូ

[koː] /ou/

[kuː] /uu/

កួ

គួ

[kuːə] /uə/

[kuːə] /uə/

កើ

គើ

[kɑːə] /aə/

[kəː] /əə/

កឿ

គឿ

[kɯːə] /ɨə/

[kɯːə] /ɨə/

កៀ

គៀ

[kɑːə] /iə/

[kəː] /iə/

កេ

គេ

[keː] /ei/

[kẹː] /ee/

កែ

គែ

[kæː] /ae/

[kɛː] /ɛɛ/

កៃ

គៃ

[kai] /ay/

[kəi] /ɨy/

កោ

គោ

[kaːo] /ao/

[koː] /oo/

កៅ

គៅ

[kau] /aw/

[kəu] /ɨw/

កុំ

គុំ

[kɔ̆m] /om/

[kŭm] /um/

កំ

គំ

[kɑ̆m] /ɑm/

[kŏm] /um/

កំា

គំា

[kăm] /am/

[kɔăm] /ŏəm/

កះ

គះ

[kah] /ah/

[keah] /ĕəh/

កុះ

គុះ

[koh] /oh/

[kuh] /uh/

កិះ

គិះ

[keh] /eh/

[kih] /ih/

កេះ

គេះ

[keh] /eh/

[kih] /ih/

កោះ

គោះ

[koh] /oh/

[kuh] /uh/

Som det fremgår av tabellen, føyer vokalen /aa/ seg inn i "håret" (សក់ /saq/ på khmer) på konsonantene /kaa/ og /koo/. Det gjør den også på andre konsonanter med tak eller utspring, hvor dette faller naturlig.

Sammensetningen av vokalen /aa/ med konsonanten /baa/ fører i tillegg til at formen på konsonanten endrer seg og sammensetningen blir seende slik ut: បា /baa/. 

Ordets første konsonant avgjør som hovedregel hvilken av seriene vokalene i hele ordet tilhører - selv om påfølgende konsonanter tilhører den andre serien. For eksempel កន្លៃង /kɑnlaeŋ/ 'sted'.

Vokaler som uttales uten konsonant foran skrives normalt med konsonanttegnet អ /qaa/, som i tillegg til å være en glottal lukkelyd [ʔ], står for en null-konsonant - en konsonant som bare skrives for at vokalen skal ha en bokstav å henge seg på, ettersom vokalene ellers ville blitt hengende i luften.

Men en del ord, hovedsakelig fra sanskrit og pali, har egne selvstendige vokaltegn. De kalles ស្រះពេញតួរ /sraq pɨñ tuə/ på khmer, trenger ingen konsonant å henge seg på, og ser ut som følger:

[əi] /əy/

[əi] /əy/

[oʔ], [uʔ]

/o/, /u/

[ok], [uk]

/ok/, /uk/

[əi] /ou/

[ɑv] /əw/

[rɯ] /rɨ/

[rɯː] /rɨɨ/

[lɯ] /lɨ/

[lɯː] /lɨɨ/

[æ] /ae/

[ɑiː] /ay/

[ɑo] /ao/

[ao] /ao/

[əu] /aw/

Eksempler:  ឥឡូវ /qəyləw/ 'nå', ឪពុក /qəwpuk/ 'far', ឬ /rɨɨ/ 'eller'

Konsonant + vokal gir en enkel, åpen, stavelse. Med tilføyelse av en sluttkonsonant, blir det en lukket stavelse. Disse konsonantene som står til slutt i stavelsen - altså i utlyd - har ingen innebygd vokal.

Khmer har langt færre konsonantlyder i utlyd enn i fremlyd, men alle unntatt /chaa/, /choo/, /phaa/, /haa/, /laa/ og /qaa/ skrives allikevel i utlyd, selv om uttalen endres. I oversikten nedenfor og i tilhørende tabell fremgår det hvordan de forskjellige konsonantene uttales i utlyd, altså når de avslutter en stavelse:

Konsonanten រ /roo/ uttales ikke når den står i utlyd - med noen få unntak.

/kaa/, /khaa/, /koo/, /khoo/ uttales som /qaa/ i utlyd etter vokalene [a], [aː], [ɑ], [ɑː], [ĕə/ea], [ŭə], [iə], [ɯə], [uə]og som /k/ ellers. 

Konsonanten ស /saa/ uttales normalt [-h] i utlyd. Kun i meget høytidelig uttale uttales den [-s].

I enkelte lånord fra sanskrit skrives en ិ /i/ i utlyd, men den uttales ikke.

Merk at lukkelydene uttales forskjellig i utlyd og fremlyd, selv om lydskriften i tabellen er lik. Lukkelyder i utlyd på khmer åpnes ikke. Man lukker altså for eksempel en -p og beholder leppene lukket.

Når to konsonanter uttales uten en vokal mellom, får den andre konsonanten en annen form. På khmer kalles den 'konsonantens fot' (ថើងអក្សរ /cəəŋ qaqsɑɑ/), og den står for det meste under den første konsonanten. Vokaler som skrives under konsonantene flyttes under den underskrevne konsonanten.

Alle konsonanter kan opptre som konsonantføtter, og i følgende tabell vises hovedformen sammen med fotformen.

ក្ក

ខ្ខ

គ្គ

ឃ្ឃ

ង្ង

ច្ច

ឆ្ឆ

ជ្ជ

ឈ្ឈ

ក្ញ/ញ្ញ

ដ្ដ

ឋ្ឋ

ឌ្ឌ

ឍ្ឍ

ណ្ណ

ត្ត

ថ្ថ

ទ្ទ

ធ្ធ

ន្ន

ប្ប

ផ្ផ

ព្ព

ភ្ភ

ម្ម

យ្យ

រ្រ

ល្ល

វ្វ

ឞ្ឞ

ស្ស

ហ្ហ

ឡ្ឡ

អ្អ

ឝ្ឝ

Noen av føttene ligner på konsonantens hovedform, mens andre er helt forskjellige. De fleste føttene skrives under grunnkonsonanten, noen stikker opp til høyre, og "underskrevet" /raa/ dukker opp foran den første konsonanten - men den uttales fremdeles som nummer to. /ñoo/ har sin fulle form som fot for seg selv, men kun buen som fot for andre konsonanter. /ñoo/ mister også buen under når den får en fot. Dette er vist i tabellen med to forskjellige eksempler. 

/baa/ uttales /p/ når den har en fot: ប្តី /pdəy/ 'ektemann'

/haa/ gjør /moo/, /noo/ og /loo/ til /maa/, /naa/ og /laa/ når den har dem som føtter: ហ្លួង /luəŋ/ 'konge', ហ្នឹង /nəŋ/ 'det er det!'

/daa/ og /taa/ har samme fot. I første stavelse uttales den vanligvis /d/. I innlyd uttales den /d/ som fot til /naa/ og /t/ som fot til /noo/, men ellers er det vanskelig å gi noen konkrete regler. 

/qaa/ uttales som glottal stopp [ʔ] når den står som fot. 

/laa/ brukes ikke som fot.

Føtter i utlyd uttales ikke. 

Disse konsonantsammensetningene brukes alltid når konsonanter i fremlyd uttales uten vokal mellom. Inne i ord skrives noen ord med slike sammensetninger, mens andre skrives med to vanlige konsonanter ved siden av hverandre.

Det er også mulig å sette sammen flere enn to konsonanter uten vokal mellom, for eksempel កន្ត្រៃ /kɑntray/ 'saks', អង្គ្លេស /qɑŋkleeh/ 'engelsk'.

Dersom konsonantene som settes sammen er fra samme serie, er det ingen tvil om hvordan vokalen uttales. Settes derimot konsonanter fra ulike serier sammen, er en konsonant sterkere enn den andre, og avgjør om vokalen skal uttales som for 1. eller 2. serie. Hvilke konsonanter som taper, ser man i konsonanttabellen, der de svakere konsonantene har svakere farve. En sterk rød og en svak blå gir altså en rød konsonant og da uttales vokalen som for 1. serie: ស្វា /swaa/ 'ape', ម្ហូប /mhoup/ 'mat'. Omvendt ved svak rød og sterk blå konsonant. Dersom begge konsonantene er sterke, er det foten som bestemmer farven: ផ្ទះ /pteəh/ 'hus'.

I flerstavelsesord kan det også forekomme at en skrevet konsonant har dobbel nytte, men skrives altså alene, uten fot. For eksempel រចនា /raccənaa/ 'kunst', hvor den midtre dobbeltkonsonanten bare skrives som enkeltkonsonant, men uttales dobbelt. 

/haa/ med /woo/ som fot står for /f/, som ikke har en egen bokstav i khmerskriften: កាហ្វេ /kaafei/ 'kaffe'

/daa/ med /thaa/ som fot er også en alternativ skrivemåte for /thaa/.

Khmerskriften har i tillegg noen andre tegn, som kan kalles diakritiske tegn.

Tegnet ' settes over konsonanter og forkorter da vokalen hvis konsonanten er fra 1. serie, og endrer uttalen dersom konsonanten er fra 2. serie, for eksempel សក់ /saq/ i stedet for /saaq/ 'hår' og កំពង់ /kɑmpuŋ/ i stedet for /kɑmpɔɔŋ/ 'havn'. Videre blir [iːə]  til kort [e] foran /koo/ og til [ɔa] foran andre konsonanter, for eksempel ពាន់ /pɔan/ 'tusen'.

En nøye gjennomgang av konsonanttabellen viser at det er stort sett både en rød og en blå utgave av hver konsonantlyd. Men det er noen som bare finnes som rød eller som blå. Disse kan endre farve (serie) ved å sette et tegn over konsonanten:

De røde /baa/, /saa/, /haa/ og /qaa/ endres til blå med tegnet ត្រីសព្វ /trəysap/ (៊).

Tilsvarende endres til blå /ngoo/, /ñoo/, /moo/, /yoo/, /roo/ og /woo/ til røde med tegnet មុសិកទន្ទ /museqkətŏən/ (៉)

Dette tegnet endrer også uttalen av /baa/ til /paa/

Begge disse byttes ut med tegnet ក្បៀសក្រោម /kbiəh kraom/ (ុ) dersom stavelsen har en vokal som skrives over konsonanten.

៍ betyr at konsonanten ikke uttales: វេយ្យាករណ៍ /veeyiəkɑ/  'grammatikk'

៌ er en ovenskrevet /r/: ពណ៌ /pɔa/ 'farve'

័ betyr at konsonanten har vokalen [a] eller [əi]: បណ្ណាល័យ /pɑnnaalay/ 'bibliotek', ជ័យ /cəiy/  'seier'

៏ betyr at ordet uttales kort: ក៏ /kɑ/ 'dit'

Tegnet ៗ viser fordobling av foregående ord og brukes for å markere flertall der det er nødvendig, for eksempel ស្រីៗ /srəy-srəy/ 'damer', eller forsterking av adjektivet, for eksempel ល្អៗ /lqaa-lqaa/ 'veldig vakker'.

Khmer skrives sammenhengende, uten mellomrom mellom ordene. Mellomrom har i stedet en funksjon mer eller mindre som vårt komma, og også punktum. Men punktum markeres oftest med tegnet ។ ខណ្ឌ /khan/.

៕ står for endelig punktum  i slutten av kapittel eller hel tekst

៖ tilsvarer kolon og brukes særlig etter 'det vil si' og 'det er'

៘ tilsvarer forkortelsen 'osv.'

៙ Begynnelsen på litterært eller religiøst verk

៚ Endelig punktum i poetiske eller religiøse tekster

៛ er tegnet for mynten riel, tilsvarer vårt 'kr.' i beløp

Disse tegnene har mellomrom både før og etter. 

Selv om vestlige tall forekommer, er det mer vanlig å bruke egne tegn for tallene. De ser slik ut:

0

លេខសូន្យ

[leːk soːn]

1

មួយ

[muːəj]

2

ពីរ

[piː]

3

បី

[bəi]

4

បួន

[buːən]

5

ប្រាំ

[pram]

6

ប្រាំមួយ

[pram muːəj]

7

ប្រាំពីរ

[pram piː]

8

ប្រាំបី

[pram bəi]

9

ប្រាំបួន

[pram buːən]

10

១០

ដប់

[dɑb]

Skriftstilen som er brukt i tabellene i denne artikkelen kalles 'rett' skrift (អក្សរឈរ /qaqsɑɑ chɔɔ/ på khmer).

Den vanligste stilen i tekster er skråskrift (អក្សរច្រៀង /qaqsɑɑ criəŋ/), som er den samme som rett skrift, bare at tegnene skråner, tilsvarende vår kursiv.

I tillegg finnes en rund skriftstil (អក្សរមូល /qaqsɑɑ muul/) med en variant som kalles អក្សរខម /qaqsɑɑ khɑɑm/. De er ganske forskjellig fra den rette skriften. Den runde stilen brukes i overskrifter, boktitler, skilter, frimerker, pengesedler og lignende hvor teksten skal fremheves.

En tabell med den runde skriftstilen med hovedbokstav og fotbokstav er gjengitt som tegning.

Vokalene i rund stil ligner mer på den rette stilen enn det konsonantene gjør.

Khmerordene i artikkelen er gjengitt i tabell med både rett og rund skrift sammen med uttale. 

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.