Prefabrikasjon, prefabrikkering, betegner i byggebransjen at større eller mindre bygningsdeler blir fremstilt på fabrikk, slik at arbeidet på byggeplassen kan reduseres. Det kan dreie seg om alt fra enkeltkomponenter som f.eks. takstoler, trapper og innredning, til selve huset. Prekapp, der alle materialene er kappet og bearbeidet på forhånd, og de forskjellige komponentene merkes og sendes til byggeplassen etter et fastlagt system, er i dag den vanligste formen for ferdighus. Av elementsystemer finnes det mange varianter, med små eller store elementer med varierende prefabrikasjonsgrad. Med store elementer kan man reise og tette et helt hus i løpet av en dag. Seksjonshus består av volumelementer der vegger og etasjeskillere blir bygd sammen i fabrikken. Man kan her få en svært høy prefabrikasjonsgrad, der overflatebehandling, innredninger, sanitær- og el-anlegg er ferdig fra fabrikken.

Prefabrikasjon er i økende grad blitt vanlig også i betongbygg, der prefabrikkerte elementer og komponenter benyttes i stor grad, både i selve bæresystemet (søyler, bjelker, bærevegger, dekker), men også som isolerte fasadeelementer. I murbygg benyttes prefabrikkerte overdekninger over vindus- og døråpninger. Det finnes en lang rekke prefabrikkerte systemer for lette fasader og glassbygg i aluminium eller stål. Ofte kombineres prefabrikkerte bærekonstruksjoner i stål med betong dekkeelementer og lette yttervegg- og takelementer basert på aluminium eller stål.

Se også elementbygging og ferdighus.

Grunnlaget for industriproduksjon av bygninger ble lagt midt på 1800-tallet da glassbygningene med bærende konstruksjoner av støpejern ble utviklet; det ble lagt vekt på standardisering av bygningsdelene, prefabrikasjon med store produksjonsserier, stor målenøyaktighet og montasjeteknikk. Begrepet ferdighus ble lansert av norske husbyggere ved århundreskiftet. Utgangspunktet var gjerne laftehus, som passet godt for prefabrikasjon. Det ble også utviklet byggesett til reisverks- og bindingsverkshus. Noe senere kom systemer med prefabrikkerte elementer.

Ferdighusproduksjonen skjøt fart i gjenreisningsperioden etter den annen verdenskrig. Etter stagnasjon i slutten av 1950-årene, økte ferdighusproduksjonen igjen utover i 1960-årene. Antall bedrifter med slik virksomhet ble tredoblet, og på topp utgjorde ferdighus nesten halvparten av fullførte boliger i tre. Mot slutten av 1970-årene begynte ferdighusene å tape terreng og produksjonen begynte å synke. Fra 1980-årene har ferdighusprodusentene tatt i bruk datateknologi og styrings- og produksjonssystemer som i stor grad gjør det mulig å levere ferdighus som «målsøm» tilpasset byggherrens ønsker og behov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.