meddomsrett

Artikkelstart

Meddomsrett er en betegnelse på retten i straffesaker når den i tillegg til minst én juridisk dommer er sammensatt med legdommere. Består retten kun av fagdommere, brukes gjerne betegnelsen kollegial rett.

Tingretten

I straffesaker vil tingretten alltid i saker som er mer alvorlig enn bøter, bli satt som meddomsrett bestående av en fagdommer og to legdommere som sammen avgjør skyld- og straffespørsmålet. I unntakstilfeller i kompliserte saker, kan tingretten etter sorenskriverens beslutning settes med to fagdommere og tre legdommere.

Lagmannsretten

Anker over straffedommer i tingrettene går til lagmannsrettene.

Her behandles straffesakene av en av formene:

  1. en meddomsrett bestående av to juridiske dommere og fem legdommere
  2. tre juridiske dommere i kollegial rett

Meddomsrett benyttes i tilfeller når det er anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet eller ved anker over straffutmålingen for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, jf. straffeprosessloven § 332. For at noen her skal finnes skyldige, må fem av syv dommere være overbevist om at den tiltalte er skyldig, hvorav én må være fagdommer. Oppnås ikke dette stemmetallet, skal den tiltalte frifinnes.

I andre saker behandles ankesaker i lagmannsretten av tre juridiske dommere.

Høyesterett

I Høyesterett brukes ikke meddommere. Høyesterett kan heller ikke ta stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Roy Engebretsen

Artikkelen 'meddomsrett' er sist oppdatert i oktober 2017. Der er bl.a. lagrette eller jury beskrevet. Kanskje på tide å oppdatere?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg