juridisk teori

Uttrykket juridisk teori brukes normalt ikke om ethvert standpunkt til hvordan en rettsregel lyder, for eksempel ikke om hvordan regelen gjengis i mediene, eller i dokumenter fra politiske eller fra administrative arenaer. Betegnelsen juridisk teori forbeholdes forfatterstandpunkter som tas enten i juridiske bøker eller i fagartikler, trykt i publikasjoner som Tidsskrift for Rettsvitenskap, Lov og Rett, Kritisk juss og Jussenss Venner. Altså i juridisk litteratur.

I vid forstand brukes uttrykket juridisk teori om et standpunkt til gjeldende rett som er tatt i en juridisk fremstilling, uansett om standpunktet er tatt bare av én forfatter, i én bok eller i én fagartikkel eller om standpunktet deles av mange juridiske forfattere.

Like ofte brukes uttrykket juridisk teori snevrere. Det forbeholdes standpunkter som er felles for mange forfattere, altså om standpunkter de lege lata (gjeldende rett) som går igjen i juridiske fremstillinger.

Betegnelsen juridisk teori er egentlig misvisende, for her snakker vi ikke om teori som sådan, vi snakker om et praktisk standpunkt i en juridisk fremstilling som kan være med på å løse et konkret lovtolkingsspørsmål.

Det er omstridt i rettsvitenskapen hvor stor betydning juridisk teori har som rettskildefaktor. Få benekter at juridisk teori i prinsippet kan telle når rettsanvendere skal ta stilling til gjeldende rett. Altså at juridisk teori kan være relevant rettskildefaktor. Se relevansreglene i rettskildelæren. Juridisk teori er derimot ingen tungtveiende tolkingsfaktor. Se vektreglene i rettskildelæren.

Betydningen har videre å gjøre med hvem som er rettsanvender. Det er mer nærliggende for forvaltningen å legge vekt på hva juridisk eksperter hevder er gjeldende rett enn det er for domstolene, og mer naturlig for tingrettene og lagmannsrettene enn det er for Høyesterett.

Selv Høyesterett har en rekke ganger trukket frem standpunkter i juridisk teori når Høyesterett skal ta stilling til spesielt omstridte rettsspørsmål går ut på. Men i høyden har da juridisk teori fungert som én blant mange rettskildefaktorer. Sagt på en annen måte: Det som eksperter har skrevet på sine respektive lovområder, vil kunne brukes som en av flere rettskildefaktorer for å komme frem til rettsregelens innhold.

I sær på områder hvor loven er uklar, og hvor heller ikke andre rettskildefaktorer gir fullgodt svar, kan juridisk litteratur få betydning for lovforståelsen. Vanligvis må standpunktene være herskende lære, men selv mer selvstendige tolkingsstandpunkter fra forfattere som nyter stor respekt, kan trekkes inn som én blant mange underordnede faktorer.

I praksis brukes juridisk litteratur flittig når jurister skal argumentere for et standpunkt, både for å klargjøre meningsinnholdet i lovgitte regler og kanskje særlig på ulovfestede rettsområder.

Norsk Lovkommentarer en kilde til juridisk teori som brukes ofte. Der har over 300 juridiske eksperter skrevet kommentarer til Norges lover.

Ord og uttrykk som juridisk teori, juridisk litteratur, rettsvitenskap og rettsteori brukes noen ganger om hverandre. Det er ikke helt heldig, for i rettskildelæren handler juridisk teori kun om én form for rettsvitenskap og rettsteori, nemlig om å ta stilling til hvilket innhold gjeldende lov og rett har – det som på fagspråk kalles rettsdogmatikk. Det beste er da å unngå betegnelser som «rettsvitenskap» og «rettsteori». Rettsvitenskap og rettsteori handler nemlig om mer enn å ta stilling til hva gjeldende rett går ut på. Rettsvitenskap omfatter så vel standpunkter til gjeldende rett – altså til retten de lege lata – som til hva retten burde ha gått ut på etter forfatterens syn – de lege ferenda, altså rettspolitikk. Og i rettskildelæren er det bare det første som juridisk teori handler om.

Rettsvitenskap er dessuten mer enn å gjengi hva en mener er innholdet i en rettsregel. Rettsvitenskap handler om å systematisere og analysere rettskildebildet som gjør at forfatteren tar det standpunktet til gjeldende rett som forfatteren gjør, basert på forskning, rettspraksis eller annen juridisk praksis

I tillegg kommer den delen av rettsvitenskapen som handler om generell rettsteori eller rettsfilosofi. I denne delen av virksomheten tar forfatteren ikke stilling til hva dagens lov og rett går ut på. Rettsteorien dreier seg om bakenforliggende omstendighet som kan forklare hvorfor retten er som den er, og som dyrker begreper og distinksjoner som er egnet til å kaste lys over rettens eksistens.

Til rettsvitenskapen hører også grener som rettshistorie, rettssosiologi og kriminologi. I disse fagdisiplinene er forfattere ikke opptatt av hvilken rettsregel som består, men av å bruke samfunnsvitenskapelige verktøy til å beskrive i lange linjer rettens forløp eller dens årsaker, virkninger og sammenheng med samfunnsstrukturen.

Alle disse forskjellene i rettsvitenskapen gjør det nødvendig å skjelne mellom standpunktene til hva dagens rettsregler går ut på – altså i snever forstand juridisk teori.

• rettskildefaktor
• rettsvitenskap
• rettskildelære