de lege ferenda

I prinsippet er grensen klar. Argumenterer en de lege ferenda, er det ingen grenser for hvilke verdier en kan argumentere ut fra. Det er heller ingen grenser for hvor nært eller fjernt disse verdiene eller resonnementsmåtene må stå dagens rettsorden.

Samtidig kan selv argumentasjon de lege lata inneholde rimelighetsforestillinger. Det vil si bestemte verdier og vurderingsmåter. Den slags rimelighetsforestillinger kalles i jussen reelle hensyn eller rettsanvenderens vurderinger. Slike rimelighetsforestillinger fungerer med det vi kan kalle 'bundet mandat'.

• De lega-lata-vurderinger handler om verdier og betraktningsmåter innenfor dagens rettssystem. Det vil si argumentasjonsmåter som er i samsvar med gjeldende regler for juridisk argumentasjon, kalt rettskildelæren.
• De lege-ferenda-vurderingene kjenner derimot ingen grenser. Uansett forankringspunkt eller forankringssted er poenget hele veien hva reglene burde gå ut på, ifølge den som uttaler seg.

Trass i den prinsipielle forskjellen kan grensen mellom å argumentere de lege lata og de lege ferenda etter omstendighetene likevel bli flytende. Årsaken er rimelighetsforestillingenes plass innenfor gjeldende rett, det vil si de reelle hensynenes betydning som rettskildemessig tolkingsargument. For hva det går an å argumentere med innenfor dagens sett av regler, og hva som ligger utenfor gjeldende system, kan unntaksvis variere fra dommer til dommer og fra en juridisk forfatter til en annen, osv.

• rettskilder
• rettsvitenskap
• rettsvesen i Norge