Skyis er en form for ising som oppstår når underkjølte skydråper danner is.

I et lag i atmosfæren med temperatur mellom 0 °C og -15 °C består en sky oftest av underkjølte skydråper. Disse fryser når de treffer en ledning, en mast på bakken eller et fly i lufta og danner is. Jo mer vann (mange dråper, store dråper) skyen inneholder, jo større er sjansen for ising. Tunge dråper treffer lettere en hindring, og isen øker med dråpestørrelsen. Hvor vidt et objekt iser ned, avhenger av form og størrelse. Isen vokser mot vinden; dess mer vind, dess mer is.

Skyis kan bli et problem i høyder over 400 meter i uskjermet terreng. Typisk istetthet er 500 kg/m3. På en ledning som strekkes i høyder over 1000 meter kan skyis vokse til flere hundre kilo pr meter ledning, i uskjermet terreng. Høyere fjell i vindretningen for fuktig luft virker skjermende, også nærliggende skrenter, åssider og skog.

Den mest ekstreme isingen som er registrert i Norge var på den første tilførselsledningen til Lønahorgi hovedsender ved Voss i 1961. Iskappen var opptil 1,4 m i tverrmål og veide 305 kg pr. løpende meter ledning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.