hikikomori

Hikikomori beskriver en tilstand uten sosial deltakelse preget av stedbunden atferd over lengre tid. For at hikikomori skal finne sted som en beskrivende sykdomstilstand, må individet være uten sosial kontakt i minimum seks måneder, og stå utenfor arbeidslivet og skolevesenet. Hikikomori har betydelig utbredelse i Japan, som også er landet hvor fenomenet har størst forekomst på verdensbasis. Tilstanden synes å fordele seg relativt jevnt mellom kvinner og menn. Utover det japanske samfunnet, er liknende tilfeller særlig observert i Sør-Korea og på Taiwan. Fenomenet har likevel overføringsverdi for lignende tilfeller utenfor en østasiatisk kontekst, inkludert i Norge.

En mulig forståelse av fenomenet knyttes til skoletretthet og manglende mestringsfølelse. Andre mulige faktorer er sterk frykt og motvilje for å modnes og ta ansvar, slik at barndomstilværelsen og ungdomstiden forlenges på bekostning av voksenlivet.

Flukt fra et konkurransedrevet samfunn i Japan er antatt å være en sentral årsaksforklaring på utbredelsen av hikikomori. Andre årsaksforklaringer kan knyttes til responser på økende karrierepress og fungere som en stressmestringsstrategi hvor man isolerer seg for ikke å være til bry for andre. På den måten kan et motiv for en slik isolert livsstil være å distansere seg selv fra arbeidsmarkedet, problematiske familierelasjoner, samt ulike former for sosial og økonomisk konkurranse. Derfor kan fenomenet også forstås som en form for ekstrem eskapisme og et uttrykk for resignasjon.

• brakkesyke
• incel
• kulturpsykologi
• mestring
• skolevegring

• Heine, Steven. J. (2020). Cultural Psychology (4. utgave). New York: W. W. Norton & Company.
• Kato, Takahiro A., Kanba, Shigenobu & Teo, Alan R. (2019). Hikikomori: multidimensional understanding, assessment, and future international perspectives. Psychiatry and clinical neurosciences, 73(8), 427-440.