skolevegring – Store norske leksikon

Skolevegring er ufrivillig skolefravær som kan forklares med frykt eller engstelse for å være på skolen. Skolevegring er ikke en uvanlig tilstand, og det antas at det til enhver tid er mellom 1-4 prosent av barn og unge i skolepliktig alder som har vansker som kan kategoriseres som skolevegring.

Faktaboks

Også kjent som: skolefobi

Skulking og skolevegring er ikke det samme. Ved skolevegring er foreldre/foresatte som regel klar over at barnet/ungdommen er fraværende fra skolen, og dette skiller vanligvis skolevegring fra ulovlig fravær eller skulking.

Definisjon

En mye brukt definisjon på skolevegring er dersom barnet eller ungdommen har vært borte mer enn 25 prosent av skoletiden de siste to ukene, og/eller opplevd alvorlige vansker med å gå på skolen i minst to uker i en slik grad at vegringen har påvirket barnets eller familiens hverdag i stor grad, og/eller hatt mer enn 10 dager eller 15 prosent fravær over de siste 15 ukene. Fraværet skal som regel også knyttes til at barnet/ungdommen rapporterer negative følelser overfor det å gå på skolen.

Årsaker

Skolevegring kan ha mange årsaker og er ikke en diagnose i seg selv, men mange barn og ungdommer som opplever frykt eller engstelse for skolen oppfyller også kriteriene for psykiske eller nevrologiske diagnoser. Andre årsaker til skolevegring kan være forhold som ikke stammer fra barnet/ungdommen selv, som mobbing, skolens fysiske miljø, skoleveien, samarbeid mellom skole og hjem, og/eller foreldres/foresattes psykiske helse.

Tiltak

Ettersom skolevegring kan skyldes mange forhold vil det som oftest være nyttig å samtidig involvere foreldre/foresatte, barnet/ungdommen, skolen og eventuelle hjelpeinstanser for å kartlegge og å løse vansker knyttet til skolevegring. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er første instans for råd og veiledning ved skolevegring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klinisk psykologi

Per Aslaksen

Professor, UiT – Norges arktiske universitet