Hestebrems, tovingeart i familien magebremser. Arten er bielignende, stor og kraftig, 11–16 mm lang og med brunsvart, gullaktig behåret kropp.

Som voksne verken stikker de eller tar næring til seg, men oppsøker med usedvanlig rask flygehastighet hester der eggene legges på forben eller skuldre. Hestene får nærmest panikk ved å høre summingen. Eggene klekker og hesten slikker dem i seg. Larvene utvikles først i kinnenes og tungens slimhinner. Senere borer de seg ut og hekter seg fast i magesekkens fremre halvdel. Næringen består av blod, lymfe og verk de selv fremkaller ved å påføre magevevet stor skade. Neste sommer forlater de ca. 18 mm lange larvene tarmen og forpupper seg nede i bakken. De klekkes etter ca. 1 måned og oppsøker på varme dager høytliggende steder hvor paringen foregår. Hunnen er kortlivet og må raskt finne en vert for sine egg.

Hestebremsen har gått sterkt tilbake i Nord-Europa og er i dag sjelden i Norge. De vanlige, store, blodsugende kukleggene blir imidlertid ofte feilaktig kalt hestebrems. Sammen med andre magebremser ble hestebremsen tidligere ført til familien bremser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.