hestebrems

Hestebrems er en tovingeart i familien magebremser. Arten er bielignende, stor og kraftig, 11–16 millimeter lang og med brunsvart, gullaktig behåret kropp.

Faktaboks

Også kjent som
Gasterophilus intestinalis

Som voksne verken stikker de eller tar til seg næring, men oppsøker med usedvanlig rask flygehastighet hester, der eggene legges på forben eller skuldre. Hestene får nærmest panikk ved å høre summingen. Eggene klekker, og hesten slikker dem i seg.

Larvene utvikles først i kinnenes og tungens slimhinner. Senere borer de seg ut og hekter seg fast i magesekkens fremre halvdel. Næringen består av blod, lymfe og verk de selv fremkaller ved å påføre magevevet stor skade. Neste sommer forlater de rundt 18 mm lange larvene tarmen og forpupper seg nede i bakken. De klekkes etter cirka én måned og oppsøker på varme dager høytliggende steder hvor paringen foregår. Hunnen er kortlivet og må raskt finne en vert for sine egg.

Hestebremsen har gått sterkt tilbake i Nord-Europa og er i dag sjelden i Norge. De vanlige, store, blodsugende kukleggene blir imidlertid ofte feilaktig kalt hestebrems. Sammen med andre magebremser ble hestebremsen tidligere ført til familien bremser.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg