høyesterett

En høyesterett dømmer gjerne først og fremst i saker av prinsipiell betydning, og på denne måten dannes presedens som lavere domstoler må følge, og som høyesteretten selv også normalt følger. En høyesterett kan også slå fast en helt ny forståelse av en lov eller av ulovfestet rett. Da sier vi at det foreligger et prejudikat.

På grunn av internasjonale traktater og medlemskap i internasjonale organisasjoner er høyesterettenes rolle blitt noe mindre suveren med årene. Når det gjelder Norge, gjelder dette særlig på to områder:

For det første følger det av menneskerettsloven at de viktigste menneskerettskonvensjonene skal gjelde som norsk lov i den grad de er bindende for Norge. Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter konvensjonene, skal gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Dette innebærer at Høyesterett i Norge normalt retter seg etter avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

For det andre er Norge via EØS nært knyttet opp til EU-retten, og Norges Høyesterett følger derfor gjerne EFTA-domstolens avgjørelser. Dette følger av EØS-lovens § 1, som slår fast at EØS-avtalen med senere justeringer skal gjelde som norsk lov.

Disse begrensningene innebærer imidlertid ikke at Norges Høyesterett er underlagt internasjonale domstoler. Også i saker som gjelder menneskerettigheter eller EØS-relaterte spørsmål, er det Norges Høyesterett som treffer endelig avgjørelse. Se dualisme (jus).

• Norges Høyesterett
• domstol
• presedens
• prejudikat