Obligasjonsrett, del av formueretten, omfatter reglene for de såkalte fordringsrettigheter. En fordringsrett er en rett for en person (fordringshaveren, kreditor) til å kreve at en annen person (skyldneren, debitor) skal gjøre eller unnlate noe. Opphavsrettighetene (forfatterrett, patentrett, varemerkerett osv.) behandles ikke i obligasjonsretten. Under obligasjonsrett går heller ikke de plikter som hviler på borgerne som sådanne, f.eks. plikten til å betale skatt, og ikke de plikter som vesentlig har sitt grunnlag i familieforhold.

Fordringsrettigheter oppstår vanligvis ved avtale eller ved rettsbrudd, men kan også oppstå på annen måte, f.eks. ved uanmodet forretningsførsel (negotiorum gestio), ved skadetilføyelse under nødstilstand eller ved i god tro å motta en ytelse som man i virkeligheten ikke har krav på (condictio indebiti). Obligasjonsretten deles i en alminnelig del, som omfatter de regler som er felles for alle arter, eller iallfall for de fleste grupper, av fordringsrettighetene, og i en spesiell del, som omhandler de regler som gjelder for en særlig gruppe av fordringsrettigheter, f.eks. ved kjøp og salg, leie, gave, forløfte osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.