obligasjonsrett

Obligasjonsrett er læren om skyldforhold.

Faktaboks

uttale:
obligasjˈonsrett

Betegnelsen «obligasjonsrett» er en teknisk term for et forhold mellom to parter, hvor den ene parten (kreditor/fordringshaveren/kravshaveren) har et krav/fordring på den andre parten (debitor/skyldneren), og hvor kravet som påhviler den ene sammenfaller med forpliktelsen som påhviler den andre parten, slik at partene er bundet sammen. Obligasjonen er det som binder partene sammen i et skyldforhold, og termen «obligasjon» dekker altså både kreditors fordring og debitors forpliktelse.

Sett fra kreditors ståsted kan obligasjonsretten defineres som læren om fordringer (krav), mens det fra debitors ståsted kan defineres som læren om forpliktelser.

Som rettsdisiplin er obligasjonsretten en del av formueretten, som igjen er en del av privatretten.

De kravene/forpliktelsene som behandles i obligasjonsretten, oppstår vanligvis ved avtale eller ved rettsbrudd. De kan imidlertid også oppstå på annen måte, for eksempel ved uanmodet forretningsførsel (negotiorum gestio), ved skadetilføyelse under nødstilstand eller ved i god tro å motta en ytelse som man i virkeligheten ikke har krav på (condictio indebiti).

Obligasjonsretten deles ofte i

  • en alminnelig del, som omfatter de reglene som er felles for alle arter, eller i alle fall de fleste grupper, av krav/forpliktelser
  • en spesiell del, som omhandler de reglene som gjelder for en særlig gruppe av krav/forpliktelser, for eksempel ved kjøp og salg, leie, gave, forløfte og så videre.

Krav/rettigheter/forpliktelser oppstår også i andre deler av jusen, uten at disse kravene/rettighetene/forpliktelsene dermed behandles i obligasjonsretten. Eksempelvis behandles ikke opphavsrettighetene (forfatterrett, patentrett, varemerkerett og så videre) i obligasjonsretten. De pliktene som vesentlig har sitt grunnlag i familieforhold behandles heller ikke i obligasjonsretten, selv om slike plikter – for eksempel foreldres underholdsplikt overfor sine barn – kan ha likhetstrekk med plikter som behandles i obligasjonsretten. Under obligasjonsrett går heller ikke de plikter som hviler på borgerne som sådanne, for eksempel plikten til å betale skatt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg