Obligasjonsrett, del av formueretten, omfatter reglene for de såkalte fordringsrettigheter. En fordringsrett er en rett for en person (fordringshaveren, kreditor) til å kreve at en annen person (skyldneren, debitor) skal gjøre eller unnlate noe. Opphavsrettighetene (forfatterrett, patentrett, varemerkerett osv.) behandles ikke i obligasjonsretten. Under obligasjonsrett går heller ikke de plikter som hviler på borgerne som sådanne, f.eks. plikten til å betale skatt, og ikke de plikter som vesentlig har sitt grunnlag i familieforhold.

Fordringsrettigheter oppstår vanligvis ved avtale eller ved rettsbrudd, men kan også oppstå på annen måte, f.eks. ved uanmodet forretningsførsel (negotiorum gestio), ved skadetilføyelse under nødstilstand eller ved i god tro å motta en ytelse som man i virkeligheten ikke har krav på (condictio indebiti). Obligasjonsretten deles i en alminnelig del, som omfatter de regler som er felles for alle arter, eller iallfall for de fleste grupper, av fordringsrettighetene, og i en spesiell del, som omhandler de regler som gjelder for en særlig gruppe av fordringsrettigheter, f.eks. ved kjøp og salg, leie, gave, forløfte osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.