Enzym
Mange enzymer er avhengige av kofaktorer for å virke. Enzymet uten kofaktor kalles da apoenzym, og med kofaktor kalles det holoenzym. Organiske kofaktorer kalles koenzymer.
Av /Shutterstock.

Kofaktorer er noe som er nødvendig for, fremmer eller forsterker virkningen av et legemiddel, en sykdom eller lignende. Kofaktor brukes ofte i samme betydning som koenzymer.

Faktaboks

Uttale
kˈofaktorer
Etymologi

av ko- og latin factor, ‘en som forårsaker noe’

Kofaktorer er som regel en kjemisk forbindelse eller et stoff som er nødvendig for at et enzym kan utøve sin katalytiske virkning.

Vanlige uorganiske kofaktorer er ionene av magnesium, mangan, sink, jern og kobber.

Organiske kofaktorer kalles prostetiske grupper når de forblir bundet til sitt enzymmolekyl hele tiden. Visse prostetiske grupper (som hem) inneholder et metallion. Andre organiske kofaktorer, kalt koenzymer, er, som substratene, bare kortvarig forbundet med sitt enzym. Et koenzym deltar i en rekke forskjellige enzymreaksjoner. Metallioner som kofaktorer sitter i det aktive sete på enzymet og tar del i katalysen, eller fungerer som tilknytningspunkter. Koenzymer og prostetiske grupper tjener vanligvis som overførere av elektroner og/eller atomer og atomgrupper under enzymatiske reaksjoner. Mange koenzymer og prostetiske grupper inneholder et B-vitamin som en del av sin struktur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg