Gjenopptakelseskommisjonen, selvstendig organ som utreder og behandler begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker, opprettet 1. september 2003 for å sikre rettssikkerheten i Norge. Kommisjonen startet sitt arbeid 1. januar 2004 under leder Janne Kristiansen. Siden 2009 har kommisjonen vært ledet av Helen Sæter. Med virkning fra 1. april 2017 er advokat Siv Hallgren utnevnt i statsråd som ny kommisjonsleder.

Gjenopptakelseskommisjonen er et bredt sammensatt, uavhengig organ. Den har som oppgave å sikre en objektiv vurdering av om det er grunn til å tvile på om dommen i en straffesak som begjæres gjenåpnet, er korrekt.

Kommisjonen skal ha fem faste medlemmer og tre varamedlemmer som tiltrer ved forfall. Kommisjonens leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

Kommisjonens leder utnevnes av Kongen i statsråd for en periode på syv år uten adgang til gjenutnevning.  Kommisjonens øvrige medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd for en periode på tre år med adgang til én gjenoppnevning.

Gjenopptakelseskommisjonen skal avgjøre med endelig virkning om den dømte skal få saken sin behandlet på nytt, eller om påtalemyndigheten skal få prøve en frifinnende dom på nytt. Om vilkårene for dette, se gjenåpning. Kommisjonen har både rett og plikt til selv å utrede saker som forelegges for den. Kommisjonens vedtak regnes som forvaltningsavgjørelser, og kan bringes inn for de ordinære domstoler til legalitetskontroll. Domstolene kan imidlertid ikke overprøve kommisjonens skjønnsmessige vurdering av om en sak skal tillates behandlet på nytt.

Stortinget ba i 1995 regjeringen om å oppnevne et utvalg som skulle granske og vurdere politiets og påtalemyndighetens behandling av straffesaken mot Per Kristian Liland, som var blitt uriktig domfelt for dobbeltdrap og hadde sonet en lengre fengselsstraff. Utvalget skulle også granske de sakkyndiges arbeid, og vurdere om prosessreglene fungerte tilfredsstillende, eller om det var behov for å gjøre endringer. En del av bakgrunnen for opprettelsen av kommisjonen finnes dermed i NOU 1996:15 Liland-saken. Departementet la frem oppfølgingen av utredningen for Stortinget i Odelstingsproposisjon nr. 70 (2000–2001) og de nye reglene om gjenopptakelse som er inntatt i straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr. 25 kapittel 27 ble vedtatt ved lov av 15. juni 2001 nr. 63.

I 2016 behandlet kommisjonen 162 begjæringer om gjenåpning. Av disse ble elleve besluttet gjenåpnet. Seks ble gjenåpnet på grunnlag av etterfølgende tvil om den domfeltes tilregnelighet, tre ble gjenåpnet grunnet nye bevis – herunder en tidligere frifinnende drapsdom, mens to ble gjenåpnet grunnet saksbehandlingsfeil i form av inhabilitet ved opprinnelig domfellelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.