Gjenopptakelseskommisjonen er et selvstendig organ som vurderer og avgjør om en straffesak som er rettskraftig avgjort av domstolene skal behandles på nytt av retten.

Faktaboks

Også kjent som
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Gjenopptakelseskommisjonen skal bidra til større rettssikkerhet i Norge. Tidligere var det domstolen som hadde avsagt dommen som avgjorde om en sak skulle gjenopptas. Kommisjonen er bredt sammensatt, uavhengig og skal sikre en objektiv vurdering av om saken skal tas opp igjen.

Kommisjonen startet sitt arbeid 1. januar 2004 med Janne Kristiansen som kommisjonsleder. Hun overlot rollen i 2009 til Helen Sæter, som fra 1. april 2017 ble erstattet av Siv Hallgren. Fra 2023 har kommisjonen sin fjerde leder i Anne Kamilla Silseth.

Oppnevning og sammensetning

Kommisjonen skal ha fem faste medlemmer og tre varamedlemmer. Kommisjonens leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Kommisjonen har siden opprettelsen også hatt medlemmer med bakgrunn fra psykologi eller psykiatri.

Kommisjonens leder oppnevnes av Kongen i statsråd for en periode på syv år uten adgang til gjenoppnevning. Kommisjonens øvrige medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd for en periode på tre år med adgang til én gjenoppnevning.

Kommisjonen hadde for 2022 et årsbudsjett på i underkant av 20 millioner kroner og hadde 12,5 ansatte.

Vilkår for gjenåpning

Gjenopptakelseskommisjonen skal avgjøre med endelig virkning om den dømte skal få saken sin behandlet på nytt, eller om påtalemyndigheten skal få prøve en frifinnende dom på nytt. Om vilkårene for dette, se gjenåpning. Kommisjonen har både rett og plikt til selv å utrede saker som forelegges for den. Kommisjonens vedtak regnes som forvaltningsavgjørelser, og kan bringes inn for de ordinære domstoler til legalitetskontroll. Domstolene kan imidlertid ikke overprøve kommisjonens skjønnsmessige vurdering av om en sak skal tillates behandlet på nytt. Kommisjonen kan på den annen side ikke kjenne en dom ugyldig eller selv avgjøre skyldspørsmålet. Den kan kun tillate og pålegge at domstolene vurderer saken på nytt.

Historikk

Stortinget ba i 1995 regjeringen om å oppnevne et utvalg som skulle granske og vurdere politiets og påtalemyndighetens behandling av straffesaken mot Per Kristian Liland, som var blitt uriktig domfelt for dobbeltdrap og hadde sonet en lengre fengselsstraff. Utvalget skulle også granske de sakkyndiges arbeid, og vurdere om prosessreglene fungerte tilfredsstillende, eller om det var behov for å gjøre endringer. En del av bakgrunnen for opprettelsen av kommisjonen finnes dermed i NOU 1996:15 Liland-saken. Departementet la frem oppfølgingen av utredningen for Stortinget i Odelstingsproposisjon nr. 70 (2000–2001) og de nye reglene om gjenopptakelse som er inntatt i straffeprosessloven kapittel 27 ble vedtatt ved lov av 15. juni 2001 nr. 63.

Kommisjonen ble opprettet 1. september 2003 og startet sitt arbeid 1. januar 2004.

Statistikk

I 2016 behandlet kommisjonen 162 begjæringer om gjenåpning. Av disse ble elleve besluttet gjenåpnet. Seks ble gjenåpnet på grunnlag av etterfølgende tvil om den domfeltes tilregnelighet, tre ble gjenåpnet grunnet nye bevis – herunder en tidligere frifinnende drapsdom – mens to ble gjenåpnet grunnet saksbehandlingsfeil i form av inhabilitet ved opprinnelig domfellelse.

I 2022 var antallet begjæringer som ble fremsatt økt til 242, hvorav 213 saker ble avgjort. Halvparten av de avgjorte sakene ble forkastet ved forenklet behandling av kommisjonens leder eller nestleder som grunnløse. Av de resterende ble 44 straffedommer gjenåpnet. Fortsatt er den vanligste grunn at det er tilkommet nye opplysninger knyttet til strafferettslig tilregnelighet. 28 av gjenåpningene i 2022 er knyttet til dette.

Ledere av kommisjonen

Periode Leder
2004–2009 Janne Kristiansen
2009–2017 Helen Sæter
2017–2022 Siv Hallgren
2023- Anne Kamilla Silseth

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg