Fytolit, mikroskopiske silisiumpartikler (opaler, plantestein) i celler og cellevegger hos planter. Karakteristisk form varierer mellom ulike arter. Vanlig i gras, starr og sneller. Fytolit blir værende igjen i jorden når planten dør, og er derfor interessant i arkeologisk og paleoøkologisk sammenheng.

Vanligvis blir silisium lagret i celleveggene,  noe som gir økt styrke og stivhet, samt et mekanisk forsvar mot beiting. Silisum i form av kiselsyre (H4SiO4) blir tatt opp fra jorden og fraktet i xylemet i ledningsvevet, og deretter transportert til cellene gjennom  akvaporiner (kiselkanaler) i membranene. Fytolitene er vanlige i epidermis og hypodermis hos sneller, gras og starr, og hos disse plantene betraktes silisium som et nødvendig mikronæringsstoff. Fytolitter kalles også planteopaler eller biogene opaler og består av hydratisert silisium (SiO2•nH2O). Formen på fytoliter varierer med planteart og slekt. Skavgras, sølvbunke, stivstarr og finnskjegg er eksempler på arter med høyt innehold av silisium i fytolitter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.