Nardus stricta

Finnskjegg er et eksempel på plante med arter med høyt innehold av silisium i fytolitter. Foto fra Jylland, Danmark

Fytolit er mikroskopiske silisiumpartikler i celler og cellevegger hos planter. De er karakteristisk form varierer mellom ulike arter.

Faktaboks

Etymologi
gresk phyton ‘plante’; lithos ‘stein’

Fytolit er vanlig i overhudvev (epidermis) og hypodermis hos gras, starr og sneller. Hos disse plantene betraktes silisium som et nødvendig mikronæringsstoff. Silisum i form av kiselsyre (H4SiO4) blir tatt opp fra jorden og fraktet i xylemet i ledningsvevet, og deretter transportert til cellene gjennom akvaporiner (kiselkanaler) i membranene. Vanligvis blir silisium lagret i celleveggene, noe som gir økt styrke og stivhet, samt et mekanisk forsvar mot beiting.

Fytolit blir værende igjen i jorden når planten dør, og er derfor interessant i arkeologisk og paleoøkologisk sammenheng.

Fytolitter kalles også planteopaler eller biogene opaler og består av hydratisert silisium (SiO2nH2O). Skavgras, sølvbunke, stivstarr og finnskjegg er eksempler på arter med høyt innehold av silisium i fytolitter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg