De første fyrene i Norge ble opprettet ved at privatpersoner fikk kongelig privilegium for å drive fyrene. De som passet disse første torv- eller kullfyrte fyrene, og sørget for at de brant, ble gjerne kalt oppassere. Det første fyret i Norge av denne typen var Lindesnes fyr, som ble opprettet i 1656. Da staten overtok fyrene, fikk de ansvarlige på fyrstasjonen tittelen fyrinspektør. Det var først i 1821 at tittelen fyrvokter ble innført. Dette var på Fulehuk fyr, og på dette tidspunktet var det 13 fyrstasjoner i Norge. I 1832 ble tittelen fyrforvalter innført på de største fyrstasjonene, først ved Oksøy fyr. Forvaltertittelen ble imidlertid kuttet ut i 1880 til fordel for fyrvoktertittelen. For oppassere og assistenter oppstod det på denne tiden titler som fyrforvalter, fyrkarl og fyrdreng. I 1939 ble tittelen fyrmester innført for fyrvoktere med spesielt administrativt ansvar. Denne spesielle fyrvoktertittelen vedvarte helt til slutten av 1990-tallet.
På mange av fyrstasjonene bodde fyrvokteren med hele sin familie, samt én eller to assistenter som gikk vakter også om natten. I mange tilfeller var fyrvokteren avhengig av at både kone og barn bidro i driften av fyret. Når fyrvoktere døde, kunne konen i enkelte tilfelle bli konstituert til fyrvokter. Ellers kjennes det kun til én kvinne som har vært ansatt som ordinær fyrvokter. Dette var Haldis Martinussen, som tjenestegjorde ved Torsvåg fyr frem til denne ble avbemannet i 2006. I tillegg kan Marjorie Lowrie nevnes. Hun var en markant skikkelse i fyrhistorien, som tok over stillingen som fyrforvalter etter sin mann ved Markøy og Lindesnes i 1760. Livet på fyret kunne være tøft både fysisk og psykisk, og mange barn og voksne har mistet livet som følge av naturkreftene.
Etter hvert ble familiefyrene utfaset, og mange fyr omgjort til tørnstasjoner hvor vaktlag bemannet fyrene i toukers perioder. I tillegg til å sørge for drift og vedlikehold av fyrene, ble fyrvokteren pålagt å gjøre meteorologiske observasjoner. Dette ble innført fra 1850-årene. Etter at man på 1920-tallet begynte å benytte glødelamper som fyrlamper, fikk man en gradvis automatisering av fyrene. Fyrvokteryrket kom da under press, og i 2006 ble siste fyr avfolket. Dette var Bøkfjord fyr i Øst-Finnmark. Etter avfolkingen av fyrene har flere stasjoner fått status som besøksfyr, der foreninger og lignende har avtale med Kystverket om å drifte boligmassen. Disse har da fått status som leietagere.
På de mange fyrlyktene langs kysten var det ikke fyrvoktere, men mange steder var det utpekt oppsynspersoner som sørget for å se til lyktene, blant annet med å fylle drivstoff, vaske linser og vindu og så videre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.