fruktkonservering

Fruktkonservering er behandlings- og oppbevaringsmåter som brukes for å gjøre frukt og bær holdbare. Under fruktkonservering regnes gjerne også lagring av frukt og bær i frisk tilstand i kjølelager eller gasslager. I snevrere forstand menes med fruktkonservering bare de fremgangsmåter som brukes for å gjøre frukt og bær holdbare utover det som kan oppnås ved lagring i frisk tilstand, for eksempel vanlig sylting og råsylting, marmelade- og geléfremstilling, hermetisering (med eller uten sukker) og safting. Dessuten frysing av friske bær eller forvellet frukt med eller uten sukker med påfølgende fryselagring.

Mostfremstilling gir «frukt i flytende form» ved pressing av friske frukter og bær og kimfiltrering eller pasteurisering av saften i lukkede beholdere. Mostens og andre fruktkonservers holdbarhet økes ofte ved tilsetning av konserveringsmidler. Tørking brukes særlig i varmere land (rosiner, fikener, svisker). Tørking eller inndamping til konsentrater kombinert med hermetisering eller frysing har fått stor betydning, spesielt for sitrusfrukter. Frysetørking anvendes også for fruktkonservering. Ved moderne fruktkonservering, unntatt vanlig tørking og lang tids koking, blir råvarens verdifulle bestanddeler, også vitaminene, bevart.