Forvitringsjord, løsmasse dannet ved forvitring av den faste berggrunnen på stedet, uten at den har vært transportert av rennende vann, isbre, vind eller ved skred. Der berggrunnen er motstandsdyktig mot nedbrytning, blir det dannet bare ubetydelige mengder forvitringsjord, mens det kan finnes tykke lag der forvitringen har virket lenge, og hvor berggrunnen er lettoppløselig, oppsprukket og flisig.

Da forvitringsprosessene er sterkt avhengige av klimaet, kan forvitringsjorden bli forskjellig i de ulike klimasonene, og den vil også forandre seg etter hvert som tiden går (se jordsmonnutvikling). Arktiske eller tørre klima vil gi mye mekanisk forvitring, slik at jorden i stor grad blir et smulder av den opprinnelige berggrunnen. Temperert og fuktig klima gir relativt mer kjemisk forvitring med jord der det blir mye leirmineraler og kvarts. Tropisk og fuktig klima vil føre til sterk anrikning av jern- og aluminiumrike mineraler i jorden (se bauxitt og lateritt).

I Norge ble det aller meste av forvitringsjorden skavet vekk fra sitt opprinnelige leie av isbreene under istidene. I dag er derfor løsmassene her i landet fortrinnsvis morenejord, sedimenter avleiret i vann, skredjord og organisk jord, dannet etter at breene trakk seg tilbake for ti-tolv tusen år siden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.