Bokavtalen, tidligere kalt Bransjeavtalen, er en samarbeidsavtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen om omsetning av bøker.

Avtalen omfatter en tidsavgrenset fastpris, men også litteraturabonnementer, skaffeplikt og leveringsplikt. Enhver bokhandel har, etter forespørsel fra kundene, plikt til å skaffe de bøker som lagerføres av forlagene. Forlagene har leveringsplikt til bokhandlene. Litteraturabonnementet skal sikre størst mulig spredning av ulik litteratur, typisk ved at bokhandelen får 70 prosent rabatt og returrett på førsteeksemplar av ei bok.

Avtalen er mulig siden bransjen har fått unntak fra konkurranselovgivningen. Hensikten med unntaket er å bevare og utvikle norsk språk og litteratur.

Avtalen har pågått siden 1962 og har vært reforhandlet en rekke ganger. Gjeldende bokavtale er fra desember 2014, forlenget 1. januar 2017. Avtalen utløper 31. desember 2018.

Bokavtalen er basert på en forskrift som gir partene unntak fra konkurranseloven på konkrete punkter.

Den viktigste er unntaket fra Konkurranselovens § 10. Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven § 10 omfatter både samarbeid mellom foretak som opererer innenfor samme omsetningsledd (horisontalt samarbeid) og mellom foretak som opererer på forskjellige trinn i omsetningskjeden (vertikalt samarbeid).

Bokavtalen er en frivillig avtale mellom Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening. Det er bare foreningenes medlemmer, med tilhørende bokklubber, som er bundet av avtalen. Men det er etter forskriften også tillatt for andre enn foreningenes medlemmer å sette fastpris på sine bøker.

Avtalen omfatter ny skjønnlitteratur, sakprosa og faglitteratur for profesjonsstudier og høyere utdanning. Skolebøker for grunnskole og videregående skole er ikke med i avtalen.

Det viktigste punktet i avtalen er en fastpris på bøker. Fastpris innebærer at det er forlaget som fastsetter utsalgsprisen på nye bøker og ikke forhandleren. Det er snakk om den prisen bokhandel eller bokklubb selger boken for til sluttbruker. Fastprisen gjelder i bokens utgivelsesår og frem til 1. mai året etter, men med generell mulighet til å gi 12,5 prosent kunderabatt, både for bokhandel og bokklubb. Etter fastprisperiodens utløp gjelder fri pris. E-bokutgaven får fripris når en pocketutgave blir lansert.

Avtalen har også bestemmelser om litteraturabonnementsordninger og leverings- og skaffeplikt.

Det er kulturpolitiske grunner til at myndighetene har godtatt unntak fra konkurranselovgivningen. Både hensynet til forfatterne, forlagene, bokhandlene og forbrukerne har talt med i vurderingen.

Avtalen har i perioder vært under press fra politikere og Konkurransetilsynet, men både blant bokhandlere og forleggere har den hatt bred støtte; her har man ment at den sikrer bredden både i bokutgivelser og bokomsetning på nasjonalt nivå.

Siden 1962 har medlemmene i Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening hatt en tidsbegrenset og oppsigelig bransjeavtale som fastsetter regler for bokomsetningen i Norge. Avtalens bestemmelser har vært endret en rekke ganger, og mange av de tidligere innskrenkningene for bokomsetning har blitt fjernet etterhvert.

Avtalen som ble forhandlet frem i 1998 og gjort gjeldende fra 1. april 1999 og ut året 2004, ble forlenget ut april måned 2005. Ifølge denne avtalen kunne forlagene stadig fastsette samme utsalgspris over hele landet for alle typer bøker, men bare i utgivelsesåret samt det påfølgende kalenderår.

Avtalen fra 1999 sikret bokhandlene fortsatt enerett til å omsette skolebøker, lærebøker og fagbøker. Men skjønnlitteratur, sakprosa, billigbøker og verker kunne heretter selges gjennom andre forhandlere, som dagligvarekjeder, bensinstasjoner med mer. For disse bokgruppene skulle all innkjøpsrabatt avtales mellom hver enkelt bokhandel eller bokhandelkjede og forlagene.

Forhandlingene om ny bransjeavtale 2003–2004 ble svært vanskelige. Da de endte i brudd, ble det fra regjeringens side stilt krav om at en ny avtale måtte sikre fri prissetting av skolebøker og lærebøker, bortfall av bokhandlenes enerett på omsetningen av slike bøker, og rett til å gi rabatt på nye bøker i alle salgskanaler, ikke bare i bokklubber. Etter å ha gjenopptatt forhandlingene kom partene i november 2004 til enighet om en bransjeavtale som innfridde disse kravene.

Fra 2005 ble fastprisperioden på ny skjønnlitteratur, sakprosa og faglitteratur innskrenket til utgivelsesåret samt de 4 neste måneder, men med generell mulighet til å gi 12,5 prosent kunderabatt, både for bokhandel og bokklubb. Skolebøker for grunnskole og videregående skole ble ikke lenger med i avtalen.

Bokbransjen arbeidet gjennom lengre tid for å få innført en boklov, til erstatning for den gjeldende bokavtalen. Dette ville etter bransjens mening vært den beste måten å sikre høy kvalitet og mangfold i norsk litteratur. 26. april 2013 la kulturminister Hadia Tajik fram forslag om en norsk boklov som ble vedtatt i Stortinget før sommerferien 2013.

Etter stortingsvalget i 2013 ble det imidlertid raskt klart at den nye flertallsregeringen, Regjeringen Solberg, ville reversere Bokloven, men det ble gitt grønt lys for en fortsatt bokavtale.

Den nye Bokavtalen ble fremforhandlet av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, og ble godkjent av Regjeringen i mai 2014.

Avtalen omfatter skjønnlitteratur, sakprosa, samt fagbøker for profesjonsstudier og lærebøker for høyere utdanning, i alle formater, det vil si papirbøker, e-bøker og lydbøker. Skolebøker er ikke omfattet av avtalen.

Endringen avgrenser adgangen til å utlyse nye fastprisperioder for nye utgaver av samme bokversjon. E-bokutgaven får fripris når en pocketutgave blir lansert. Det blir også lagt bedre til rette for strømmetjenester.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.