Det kreves pragmatisk kunnskap for å forstå ytringers implisitte innhold og hva taleren ønsker å oppnå med sin ytring. Hvis noen ytrer setningen Hun giftet seg og fikk en baby, vil det normalt forstås slik at hun først giftet seg og deretter fikk babyen, selv om ytringen logisk sett åpner for at hendelsene kunne ha skjedd i motsatt rekkefølge. Fordi denne implisitte forståelsen av at og betyr «og deretter» er så vanlig, snakker vi om rekkefølgen som en konvensjonell implikatur av ytringen, et begrep først omtalt av Paul Grice.
Betydningen av pragmatiske partikler, modalpartikler og diskursmarkører som jo, liksom og altså er blant de språklige elementene som uttrykker konvensjonell implikatur, ifølge griceansk teori.
Grices implikaturbegrep omfatter også det som kalles konversasjonell implikatur. Taler Bs utsagn i følgende passiar: [A: Hva syns du om forelesningen? B: Vel, dialekten hans var interessant.] impliserer at B synes at forelesningens innhold ikke var interessant. Dette er en betydning som på ingen måte lar seg logisk utlede ut ifra det eksplisitte meningsinnholdet i Bs svar, men som kun kan forstås ut ifra sammenhengen den ytres i. Et slikt kontekstavhengig implisitt meningsinnhold kalles en konversasjonell implikatur. Slikt meningsinnhold oppstår i, og kan bare forstås ut ifra, ytringens konversasjonelle sammenheng.
Når vi som språkbrukere er i stand til å tolke Bs utsagn om en persons dialekt som et svar på spørsmålet om forelesningen, skyldes det ifølge Grice at vi som kommunikatorer er styrt av et det han kaller et samarbeidsprinsipp (engelsk: co-operative principle), som regulerer språklig interaksjon mellom mennesker, og som gjør oss i stand til å tilordne mening til utsagn.
Kommentarer (2)
skrev Oda Lødemel
svarte Odd Egil Hoprekstad
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.