etterretningstjenesteloven

Etterretningstjenesteloven er en norsk lov som regulerer etterretningstjestens mandat og maktutøvelse. Etterretningstjenestens overordnede formål er å beskytte rikets sikkerhet og viktige nasjonale interesser mot utenlandsk påvirkning. Viktige nasjonale interesser vil kunne endre seg i henhold til hvilke sikkerhetsutfordringer Norge står ovenfor. Utenlandske forhold kan også være grenseoverskridende og dermed ha en forbindelse til Norge. Loven slår fast et generelt forbud mot fordekt informasjonsinnhenting i Norge for etterretningstjenesten, men dette praktiseres slik at tjenesten kan overvåke personer som opptrer på vegne av fremmede makter i Norge. Annet forebyggende overvåkningsarbeid i Norge tilfaller Politiets sikkerhetstjeneste.

Lovens formål er å balansere tjenestens behov for å innhente informasjon som ikke ellers er tilgjengelig, mot rettsvernet til borgerne og deres beskyttelse mot ulovlig overvåkning. Dette gjelder særlig i lys av Norges internasjonale forpliktelser, ettersom etterretningstjenesten også må overholde menneskerettighetene i all utenlandsk aktivitet. Arbeidet er underlagt strengt hemmelighold. Dette medfører en begrenset mulighet for kontroll av tjenestens offentlige maktutøvelse sammenliknet med kontrollmulighetene ved annen offentlig maktutøvelse. Bare personer med nødvendig sikkerhetsklarering kan få innsikt i tjenestens metoder og arbeid. Lovligheten av Etterretningstjenestens metoder og arbeid kontrolleres av personer med den nødvendige klareringen i Riksrevisjonen, EOS-utvalget og Forsvarsdepartementet.

Gjeldende lov trådde i kraft i 2021, og avløste den tidligere etterretningstjenesteloven av 1998. Lovendringen innebar en klarere regulering av skillet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjenestes arbeid, samt samarbeidet mellom disse to instansene.