Elektrosvak teori, en felles (forent) teori for elektromagnetisk og svak vekselvirkning innenfor elementærpartikkelfysikk. Ved energier på noen få GeV og mindre, fremstår elektromagnetisk og svak vekselvirkning som svært forskjellige fordi W- og Z-bosonene som utveksles i svak vekselvirkning er svært tunge (størrelsesorden 100 protonmasser), mens fotonet som utveksles i elektromagnetisk vekselvirkning er masseløst. Men dersom energien i en prosess er omtrent like stor som hvileenergien til W-bosonet, eller eventuelt enda større, vil forskjellen i masse mellom fotonet og W- og Z-bosonene være av liten betydning. Svak og elektromagnetisk vekselvirkning vil da ha omtrent samme styrke, og fremstå som en felles elektrosvak teori.

Teorien for elektrosvak vekselvirkning formuleres som en justér-symmetrisk kvantefeltteori. Dette betyr at teorien er symmetrisk under visse matematiske transformasjoner (se justérteori). Alle felt for de fundamentale fermionene (leptoner og kvarker) splittes opp i en høyrehendt og en venstrehendt del. Fysisk svarer dette til partikler med spinn forover og bakover i forhold til bevegelsesretningen. De venstrehendte fermionene organiseres i par, dubletter, mens de høyrehendte er singletter. F.eks. vil elektron-nøytrinoet μe, som bare har en venstrehendt del dersom nøytrinoet ikke har masse, og den venstrehendte delen av elektronet utgjøre et slikt par. En slik oppsplitting bryter speilings-(paritets-)symmetri (det er kjent at speilingssymmetri er brutt i svak vekselvirkning). Denne konstruksjonen har en viss analogi med isospinn-begrepet som er brukt i sterk vekselvirkning (kjernefysikk), der protonet og nøytronet utgjør en isospinndublett, dvs. de kan betraktes som to forskjellige tilstander av én partikkel, nukleonet. I den justérsymmetriske versjonen av elektrosvak teori fremstår både fermionene og justérbosonene masseløse.

Teorien inneholder også en dublett av såkalte higgsbosonfelt. Justérsymmetrien brytes ved at én komponent i higgsdubletten antas å ha en verdi i vakuum som er forskjellig fra null. (Felt som representerer fysiske partikler har ingen vakuumverdi.) Etter dette symmetribruddet fremstår fermionene (evt. med unntak av nøytrinoene) og tre av justérbosonene (Z, W+, W) som massive partikler mens ett (fotonet) forblir masseløst. Når higgsfeltet har gitt masse til partiklene, skal det ifølge teorien, bli tilbake ett nøytralt higgsboson.

I 2012 annonserte CERN at higgsbosonet var eksperimentelt påvist ved ATLAS og CMS-eksperimentene ved LHC-maskinen (Large Hadron Collider).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.