LHC

CERN. Det intereuropeiske anlegget for partikkel- og kjernefysikk i Meyrin, nær Genève. Den lille ringen angir beliggenheten av den 7 km lange tunnelen for protonakseleratoren, SPS. Den store ringen viser den 27 km lange LHC-tunnelen. Begge ligger under jorda, dels på den franske, dels på den sveitsiske sida av grensa. Langs LHC-tunnelen finnes det fire forskjellige detektorer der det foretas eksperimenter.
CERN (flybilde) av /NPS/NTB Scanpix ※.. Gjengitt med tillatelse

LHC er en stor akselerator ved CERN i Sveits som ble tatt i bruk i 2008. Maskinen gjør det mulig å studere elementærpartiklenes minste byggesteiner, som for eksempel kvarker og gluoner, ved større partikkelenergier enn en tidligere kunne produsere i et laboratorium.

Faktaboks

Etymologi
forkortelse for engelsk Large Hadron Collider
Også kjent som

Large Hadron Collider

Oppsett

Akseleratoren er bygd i den samme 27 km lange tunnelen som det tidligere LEP-prosjektet. I akseleratorringen går partikkelstrålene i to atskilte baner med motsatt retning. I ringen er det kollisjonssteder der de to strålene bringes på kollisjonskurs med hverandre. På disse kollisjonsstedene er det bygd detektoroppstillinger som kalles ALICE («A Large Ion Collider Experiment»), ATLAS («A Toroid Lhc ApparatuS») og CMS («Compact Muon Solenoid»). Norske fysikere deltar aktivt i ALICE og ATLAS.

Protonene i strålene som kolliderer kan få en kollisjonsenergi på tilsammen 14 TeV, omtrent 14 000 ganger protonets hvileenergi. For å få til dette, består ringen av 1000 superledende avbøyningsmagneter, hver med en lengde på 13 meter. Viklingene i magnetene er kjølt ned til en temperatur på 1,8 kelvin (K), slik at de er superledende. Fordi det da ikke utvikles varme, kan man sende store strømstyrker i spolene, og et magnetfelt på hele 8,65 tesla (T) kan oppnås.

Resultater

Målet med LHC er å finne nye partikler eller fenomen som hittil ikke er oppdaga. Ved ATLAS og CMS var fokus å få klarhet i om Higgspartikkelen eksisterer. Ved ALICE var en opptatt av å påvise og å studere kvark–gluon-plasma, noe som ble påvist våren 2011. Sommeren 2012 annonserte CERN at en hadde data som var konsistent med eksistensen av Higgspartikkelen. Med dette er den såkalte standardmodellen for partikkelfysikk fullstendig. Ut fra teoretiske vurderinger er flere mulige utvidelser av standardmodellen foreslått. Eksperimentalfysikerne som arbeider ved Atlas og CMS arbeider videre med å samle data som kan utelukke eller bekrefte slike teorier.

I tillegg til de tre nevnte eksperimentene er det installert noen mindre, mer spesialiserte eksperimenter, blant annet eksperimentet LHCb, der en skal studere desintegrasjoner av B-meson. I slike eksperimenter venter en å se effekter som bryter symmetrien mellom materie og antimaterie, også kalt CP-symmetri.

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Lars Nygaard

Denne artikkelen ser ut til å trenge en generell gjennomgang. Noe er skrevet i framtid (skal/vil,planlegges), men så vidt jeg vet er alt det som beskrives, kommet på plass. Akseleratoren ligger vel også delvis i Sveits og delvis i Frankrike, ikkke ("i Sveits").

svarte Mari Paus

Artikkelen er blitt oppdatert.

skrev Jan Olav Eeg

Hei, det er ikke alttid jeg har tid til å svare med en gang. Flere ganger nå har det skjedd at når jeg prøver å logge meg inn på "forbedringsforslag" -så får jeg beskjed om at oppdateringa alt har skjedd.... Hva slags tidsfrist er det for å svare på "forbedringsforslsg" ? Jan Olav Eeg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg