LHC er den nye store akseleratoren ved CERN i Sveits. Maskinen gjør det mulig å studere elementærpartiklenes minste byggesteiner, som for eksempel kvarker og gluoner, ved større partikkelenergier enn man hittil har kunnet produsere i et laboratorium.

Akseleratoren er bygd i den samme 27 km lange tunnelen som for det tidligere LEP-prosjektet. I akseleratorringen vil partikkelstrålene gå i to atskilte baner med motsatt retning. I ringen er det planlagt kollisjonssteder der de to strålene bringes på kollisjonskurs med hverandre. På disse kollisjonsstedene er det bygd detektoroppstillinger som kalles ALICE, ATLAS og CMS. Proton-proton-kollisjonene vil først og fremst studeres i de to store, generelle eksperimentene ATLAS («A Toroid Lhc ApparatuS») og CMS («Compact Muon Solenoid»). Ved ALICE-detektoren studeres kollisjoner mellom tunge ioner. (ALICE står for «A Large Ion Collider Experiment»). Ved dette eksperimentet studerer en kvark-gluon-plasma.

Protonene i strålene som skal kollidere er planlagt å ha en kollisjonsenergi på tilsammen 14 TeV, omtrent 14 000 ganger protonets hvileenergi. For å få til dette består ringen av 1000 superledende avbøyningsmagneter, hver med en lengde på 13 meter. Viklingene i magnetene er kjølt ned til en temperatur på 1,8 kelvin (K), slik at de er superledende. Fordi det da ikke utvikles varme, kan man sende store strømstyrker i spolene, og et magnetfelt på hele 8,65 tesla (T) kan oppnås.

Målet med LHC var å finne nye partikler eller fenomen som hittil ikke er oppdaget. Ved ATLAS og CMS var fokus å få klarhet i om Higgspartikkelen eksisterer og i mulige hittil hypotetiske partikler. Ved ALICE var en opptatt av å påvise og å studere kvark–gluon-plasma, noe som ble påvist våren 2011. Sommeren 2012 annonserte CERN at en hadde data som var konsistent med eksistensen av Higgspartikkelen.

I tillegg til de tre nevnte eksperimentene er det installert noen mindre, mer spesialiserte eksperimenter, som for eksempel eksperimentet LHCb, der en skal studere desintegrasjoner av B-meson. I slike eksperimenter venter en å se effekter som bryter symmetrien mellom materie og antimaterie, - også kalt CP-symmetri.

LHC var bygd ferdig i 2008, og den første strålen gikk gjennom systemet 10. september samme år. I dagene før åpningen ble maskinen mye omtalt i media som «Dommedagsmaskin» fordi det ble spekulert i at maskinen kunne produsere «svarte hull» som kunne sluke hele jordkloden.

Norske fysikere deltar aktivt i ALICE og ATLAS.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Denne artikkelen ser ut til å trenge en generell gjennomgang. Noe er skrevet i framtid (skal/vil,planlegges), men så vidt jeg vet er alt det som beskrives, kommet på plass. Akseleratoren ligger vel også delvis i Sveits og delvis i Frankrike, ikkke ("i Sveits").

15. mai svarte Mari Paus

Artikkelen er blitt oppdatert.

18. mai skrev Jan Olav Eeg

Hei, det er ikke alttid jeg har tid til å svare med en gang.

Flere ganger nå har det skjedd at når jeg prøver å logge meg inn på "forbedringsforslag"
-så får jeg beskjed om at oppdateringa alt har skjedd....

Hva slags tidsfrist er det for å svare på "forbedringsforslsg" ?

Jan Olav Eeg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.