. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

Lepton, elementærpartikkel, fellesbetegnelse på partikler som ikke påvirkes av sterk vekselvirkning (kjernekrefter), dvs. de vekselvirker svakt og elektromagnetisk (og ved gravitasjon).

Det finnes 6 leptontyper; for det første de tre elektrisk ladede partiklene elektron (e), myon), og tau-lepton (τ). Til disse svarer det tre typer nøytrale partikler, nøytrinoer: νe, νμ og ντ. De 6 leptontypene har, som alle fermioner, hver sin antipartikkel.

Leptonene kan karakteriseres ved tre forskjellige leptontall; Le, Lμ, og Lτ. Verdien av Le er +1 for e og νe, og –1 for de tilsvarende antipartiklene. Verdien er null for alle andre partikler. Tilsvarende for Lμ og Lτ.

Så langt man har kunnet måle frem til midt på 1990-tallet, er de tre leptontallene bevart i alle prosesser målt i ett og samme laboratorium. Et typisk eksempel er desintegrasjon (henfall) av et myon til et elektron med tilhørende antinøytrino samt et myon-nøytrino: μeνμ (der betegner et antinøytrino).

Nyere eksperimenter der nøytrinostråler går over store avstander, f.eks fra ett laboratorium til et annet mange kilometer unna, viser nøytrinooscillasjoner, dvs. at en nøytrinotype kan gå over i en annen, slik at de tre leptontallene Le, Lμ, og Lτ ikke er bevart. Dette betyr også at nøytrinomassene ikke er null. De er likevel svært små, f.eks. en milliontedel av elektronmassen eller mindre.

Når leptontallene ikke er bevart vil f.eks. prosessen μ → e γ kunne forekomme, men med en svært liten sannsynlighet (symbolet γ betegner et foton, dvs. et lyskvant). Denne prosessen bryter leptontallene Le og Lμ, mens summen av dem samt elektrisk ladning er bevart. I dag vet vi at dersom denne prosessen i det hele tatt forekommer, må den ha en relativ sannsynlighet mindre enn 10–11 i forhold til den vanlige desintegrasjonsmåten for μ som er nevnt over. Elektronet og det letteste nøytrinoet (sannsynligvis νe) er stabile. Myonet og tau-leptonet er ustabile og har levetider på om lag 10–6 og 10–13 sekund. Se elementærpartikkel, nøytrino.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.