Pentameter, (av penta- og -meter), kan til tross for navnet (pente betyr fem) fortolkes som et seksfotet versemål med enstavelses takt i 3. og 6. versefot, i de øvrige daktyler. Midt i verset er det en pause. I første halvdel av verset kan hver daktyl byttes ut med en spondé ved at to korte stavelser byttes ut med en lang. Men retorikklæreren Quintilian fortolker pentameteret annerledes, nemlig som to daktyler (spondeer), fulgt av én spondé og to anapester, i alt fem verseføtter, som navnet tilsier.

Pentameteret brukes bare etter et heksameter i et distikon; i gresk og latinsk litteratur særlig brukt i epigrammer og elegier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.