Eierskifteforsikring er en ansvarsforsikring som dekker det økonomiske ansvaret avhendingslova sier at en boligselger har. 

Forsikringen dekker de fleste krav som kjøper kan ha mot selger som følge av mangler ved boligen. I tillegg omfatter eierskifteforsikringen også hjelp fra advokat i forbindelse med en juridisk konflikt mellom selger og kjøper.

Rettighetene en boligkjøper har overfor eierskifteforsikringen følger av forsikringsavtaleloven og av forsikringsavtalen mellom boligselger og forsikringsselskapet. En boligkjøper har ikke flere rettigheter overfor selskapet enn det kjøperen har overfor selve boligselgeren.

Det må skilles mellom to ulike ting:

  1. kjøpers/selges krav overfor eierskifteforsikringen på den ene siden, og
  2. selgerens ansvar overfor kjøperen etter avhendingsloven på den andre. 

Primært har selgeren opplysningsplikt, sekundært har kjøper undersøkelsesplikt. Opplysningsplikten går altså foran undersøkelsesplikten.

En eierskifteforsikring endrer ikke kjøperens rettigheter overfor selgeren etter avhendingsloven. Selgeren er ansvarlig overfor kjøperen.

Kjøperen har den fordelen at kravet kan fremmes overfor to parter, i tillegg til at forsikringsselskapet er betalingsdyktig.

Om boligselgeren skal bruke eierskifteforsikringen, kan ikke selgeren forhandle med kjøperen om kravet eller erkjenne ansvar for mangelen overfor kjøperen. Kjøperen må bli henvist til å forholde seg til forsikringsselskapet.

Når selgeren mottar kjøperens reklamasjon, må den oversendes til forsikringsselskapet straks. Boligselgeren mister retten til å bruke eierskifteforsikringen dersom saken ikke er meldt til forsikringsselskapet innen ett år etter at kjøper mottok reklamasjonen fra boligkjøperen.

Selgeren er ikke ansvarlig for alle feil ved boligen. De aller fleste eiendommer blir i dag solgt ”som de er”. Det vil si at boligen selges som den fremstår ved kjøpers besiktelse. Det betyr i hovedsak at det kun foreligger et berettiget krav dersom:

  • selger har holdt tilbake opplysninger om eiendommen som han kjente, eller burde kjenne til, og at dette hadde virket inn på avtalen (§ 3-7),
  • selger har gitt uriktig opplysninger til kjøper, og dette hadde virket inn på avtalen (§ 3-8),
  • boligen er i vesentlig dårligere stand enn det man hadde grunn til å regne med, ut i fra kjøpesum og forholdene for øvrig (§ 3-9) eller 
  • tomtearealet er vesentlig mindre enn oppgitt (§ 3-3).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.