kaskoforsikring

Artikkelstart

Kaskoforsikring er forsikring av skip (eksklusiv last, cargo) mot totaltap og havariskader, eller en betegnelse for tilsvarende forsikring av fritidsbåter, fly, bygninger, villaer, fritidshus, innbo og løsøre, motorvogner og liknende.

Faktaboks

Uttale
kˈaskoforsikring

Kaskoforsikring av skip

Dette er den eldste og viktigste formen for sjøforsikring. For norske skip tegnes slik forsikring praktisk talt alltid på grunnlag av Norsk Sjøforsikringsplan. Dette gjelder også for den betydelige delen av forsikringene som blir dekket direkte i utlandet.

Kaskoforsikringen er primært en tingskadeforsikring: Den dekker eierens formuesinteresse i skipet med ombordværende tilbehør og reservegjenstander, men ikke proviant, rekvisita og andre gjenstander bestemt til forbruk. Kaskoassurandøren erstatter også visse former for rederansvar. Tidstap som følge av havari faller derimot utenfor dekningen.

Forsikringsverdien er verdien av skip med tilbehør på det tidspunktet forsikringen begynner å løpe. Den blir som regel taksert, det vil si fastsatt ved avtale mellom reder og assurandør.

Takstene ligger til dels betydelig over de virkelige forsikringsverdiene. Dekningen blir ofte fordelt på en rekke koassurandører eller medassurandører, som hefter direkte overfor rederen for hver sin del av taksten. En av assurandørene utpekes da som hovedassurandør. Denne har fullmakt til å treffe visse disposisjoner på vegne av koassurandørene i forbindelse med havarier.

Forsikringen kan tegnes for varigheten av en eller flere av skipets reiser, men blir vanligvis dekket for ett år om gangen.

Farefeltet

Den vanlige kaskoforsikringen «mot sjøfare» er en «all risks»-forsikring. Den dekker mot følgene av alle farer som ikke er unntatt i forsikringsvilkårene.

Fare som skyldes krig og enkelte beslektede farer er unntatt. De må dekkes ved en særskilt krigskaskoforsikring. Unntatt er også tap som er en normal følge av bruken av skipet og dets tilbehør. Inntrer tap som følge av slitasje, manglende vedlikehold og liknende, hefter assurandøren ikke for omkostningene ved å fornye eller reparere de delene av skroget, maskineriet eller utstyret som ikke var i forsvarlig stand.

Tilsvarende gjelder hvor skaden er en følge av konstruksjonsfeil eller materialfeil, med mindre vedkommende del eller deler var godkjent av klassifikasjonsselskapet.

Hvor et tap er forårsaket ved et samvirke mellom farer som er dekket og farer som ikke er dekket, fordeles tapet over de enkelte farer etter den innflytelsen hver av dem antas å ha hatt på dets inntreden og omfang.

En særregel gjelder ved samvirke mellom sjøfare og krigsfare. Her skal hele tapet legges på den faregruppen som har vært den dominerende årsaken. Hvis ingen av gruppene kan utpekes som den dominerende, fordeles tapet likt på de to gruppene.

Erstatningsoppgjøret

Totaltapserstatning utbetales ved virkelig totalforlis, derunder når skipet er så sterkt skadet at det ikke kan bli reparert, videre ved såkalt «konstruktivt totalforlis» (se kondemnasjon) og hvor skipet er forsvunnet, forlatt av besetningen i åpen sjø eller beslaglagt av fremmed statsmakt eller ved et rettsstridig inngrep, dersom det ikke er kommet til rette igjen (blitt frigjort) innen en viss frist.

Ved utbetaling av erstatning for totaltap trer assurandøren inn i eierens rett til det som måtte være igjen av skipet. Blir skipet skadet, dekker assurandøren eierens omkostninger ved reparasjon etter hvert som disse påløper. Eieren kan normalt ikke kreve erstatning for skader som ikke blir reparert.

Etter eldre forsikringsvilkår ble erstatningen redusert med såkalte aldersavdrag. Nå avtales normalt en franchise på et nærmere angitt beløp per havari eller per reise.

Omkostninger ved redningstiltak som er blitt satt i verk hvor et havari truer med å inntreffe eller er inntruffet, erstattes av assurandøren dersom tiltakene hadde en ekstraordinær karakter og var forsvarlige. Herunder går blant annet bergelønn som blir tilkjent tredjemann (berging) og bidrag i felleshavari. De behøver derimot ikke å ha vært vellykkede.

Ansvarsdekningen

Kaskoforsikringen dekker vanligvis også det ansvaret som skipets reder blir pålagt hvor det forsikrede skipet kolliderer med et annet skip eller støter på en kai, bro eller liknende, dog ikke ansvar for skade på person eller på skipets egen last. Assurandørens ansvarsheftelse er dessuten begrenset til et beløp svarende til forsikringssummen.

Særlige former for kaskoforsikring er kasko-interesseforsikring, som bare dekker mot totaltap og som kommer i tillegg til vanlig kaskoforsikring, og forsikring av skip under bygging.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg