Dette er den eldste og viktigste form for sjøforsikring. For norske skip tegnes slik forsikring praktisk talt alltid på grunnlag av Norsk Sjøforsikringsplan, nå planen av 1996 versjon 2003; dette gjelder også for den betydelige del av forsikringene som blir dekket direkte i utlandet.
Kaskoforsikringen er primært en tingskadeforsikring; den dekker eierens formuesinteresse i skipet med ombordværende tilbehør og reservegjenstander, men ikke proviant, rekvisita og andre gjenstander bestemt til forbruk. Kaskoassurandøren erstatter også visse former for rederansvar. Tidstap som følge av havari faller derimot utenfor dekningen.
Forsikringsverdien er verdien av skip med tilbehør på det tidspunkt forsikringen begynner å løpe. Den blir som regel taksert, det vil si fastsatt ved avtale mellom reder og assurandør.
Takstene ligger til dels betydelig over de virkelige forsikringsverdier. Dekningen blir ofte fordelt på en rekke ko- eller medassurandører, som hefter direkte overfor rederen for hver sin del av taksten.
En av assurandørene utpekes da som hovedassurandør; denne har fullmakt til å treffe visse disposisjoner på vegne av koassurandørene i forbindelse med havarier.
Forsikringen kan tegnes for varigheten av en eller flere av skipets reiser, men blir vanligvis dekket for ett år om gangen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.