Det er to hovedproblemstillinger læren behandler: dobbeltsuksesjonskonflikten og hjemmelsmannskonflikten.
I dobbeltsuksesjonskonflikten foreligger det konflikt mellom to suksessorer (rettsetterfølgere) som begge har utledet rettighet til samme formuesgode, slik at disse to rettsstiftelser er uforenlige med hverandre.
I hjemmelsmannskonflikten foreligger det konflikt mellom en suksessor og avhenderenes hjemmelsmann, som begge mener å ha en rettighet i formuesgodet som er uforenlig med den andres rettighet. Hjemmelsmannen er vedkommende som avhenderen har, eller påstår at han har, utledet sin rettighet fra.
Hovedspørsmålet i begge disse konflikttyper er hvem som vinner rettigheten over formuesgodet. Dersom det er siste suksessor som vinner, sier vi at han ekstingverer (utslukker) konkurrentens innsigelse. Dersom det er første suksessor, eller hjemmelsmannen som vinner rettigheten, sier vi at han vindiserer rettigheten.
Rettskildene for løsning av disse konfliktene, varierer avhengig av hvilket formuesgode det er strid om. Dersom det er tvist om rettigheter i fast eiendom, er det tinglysingsloven som regulerer konfliktene. For løsøre finnes reglene godtroervervloven, for pengekrav i gjeldsbrevloven, for aksjer tildels i verdipapirregisterloven.
Det er for de fleste formuesgoder hjemmel for ekstinksjon i lovgivningen. Vilkårene varierer noe avhengig av formuesgode, men som en generalisering kan vi si at det er tre vilkår: Avhenderen må være legitimert som rette eier, suksessoren må være i god tro, og han må gjennomføre en sikringsakt (sikre seg rettsvern). En sikringsakt kan bestå i tinglysing (for fast eiendom), overlevering (for løsøre), melding til debitor (enkle gjeldsbrev), registrering i verdipapirregister (for aksjer) osv.
Som et eksempel på ekstinksjon i en dobbeltsuksesjonskonflikt, kan vi forestille oss at A selger sin sykkel til B, men like etter selger han samme sykkel til C, som også får den overlevert til seg. Hovedregelen i dynamisk tingsrett er at den som først erverver rettigheten (i dette tilfellet; eiendomsretten over sykkelen) vinner over konkurrenter med senere erverv. Unntaksreglene i medhold av godtroervervloven innebærer imidlertid at den som i god tro først får overlevert sykkelen til seg fysisk, er den som vinner eiendomsretten. Her vinner altså C, dersom han ikke visste om Bs tidligere erverv. B, som blir stående uten sykkel, kan imidlertid normalt kreve erstatning for at sykkelen ikke ble hans.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.