drage (leketøy)

Dragen flyr etter samme prinsipp som en flyvinge. Når snoranordningen holder den på skrå mot vinden, vil luften på den siden som vender mot vinden bli oppbremset og få høyere trykk. Luften på motsatt side vil få større hastighet og lavere trykk. Det er denne trykkforskjellen som løfter dragen.

Dragen blir i dag brukt vesentlig til lek og underholdning. Drager ble nyttet til meteorologiske formål allerede i 1750-årene da Benjamin Franklin undersøkte skyenes elektriske egenskaper, og har siden vært brukt i stor stil for å få målinger fra de høyere luftlag. Fra 1930-årene er drager i den meteorologiske observasjonstjeneste avløst av radiosondeballonger. I tidligere tider har drager vært brukt som hjelpemiddel i krigføring, til å skremme fienden (blant annet ved hjelp av vindharpe), til å frakte våpen, til avstandsbedømmelse, og til å løfte mennesker for å se bak fiendens linjer.

Den vanlige korsdragen har uklar opprinnelse, og det er heller ikke klart hvorfor den er blitt populær i Europa, da den flyr dårlig. Den stabile boks- eller kassedragen ble oppfunnet i Australia sent på 1800-tallet.

Dragene i Kina blir gjerne utformet som fantastiske figurer, i størrelse 50–150 cm. I Korea og Japan får dragene ofte rektangulær fasong, f.eks. på 1×1,5 m. Fra Thailand stammer thaidragen på 50–100 cm med C-formet hode og flere meter lang hale.

Etter det man vet, ble dragen først brukt i Kina vel 200 år fvt. Den kom til Europa tidlig i middelalderen, men ble ikke populær her før på 1800-tallet.

Den største dragen som er fløyet, skal være på 553 m². Den lengste skal være på 104 m. Høyderekorden innehas av en dragelenke som bestod av 8 drager som i 1919 steg opp til 9740 m over Lindenberg i Tyskland.

• lek