kloritt

Klinoklor fra Åheim, Vanylven, Møre og Romsdal.
Klinoklor
Av .

Kloritt, en gruppe mineraler som i likhet med glimmere lar seg spalte opp i tynne flak på grunn av en sjiktgitterstruktur. Spalteflakene er fleksible, men ikke elastiske som hos glimmer.

Faktaboks

uttale:
klorˈitt
etymologi:
av gresk ‘grønn’ og -itt

Hardheten er liten (2½), fargen som regel grønn, og symmetrien stort sett monoklin.

Dannelse og forekomst

Kloritter er viktige bestanddeler av lavmetamorfe bergarter som fyllitt, grønnskifer og kleberstein. De opptrer også ofte som hydrotermale omvandlingsprodukter av andre mineraler (biotitt, granat, amfibol, pyroksen).

Kloritt forekommer ellers på ganger og sprekker i forskjellige bergarter og i leirholdige sedimenter.

Kjemisk sammensetning

Klorittene er hydroksylholdige silikater av aluminium, magnesium og jern, med generell formel (Mg,Fe,Al)6(Al,Si)4O10(OH)8. Enkelte kloritter kan også inneholde nikkel, mangan, krom eller litium.

Hovedtyper

Mineral Kjemisk formel
klinoklor (Mg5Al)(AlSi3)O10(OH)8
chamositt (Fe5Al)(AlSi3)O10(OH)8
nimitt (Ni5Al)(AlSi3)O10 (OH)8
pennantitt (Mn5Al)(AlSi3)O10(OH)8

Mange varietetsnavn er brukt om kloritter:

  • pennin og leuchtenbergitt er varieteter av klinoklor
  • dafnitt er en chamositt
  • delessitt og ripidolitt (prokloritt) ligger mellom klinoklor og chamositt i sammensetning
  • cookeitt er en spesiell litiumholdig kloritt med kjemisk formel (LiAl4)(AlSi3)O10(OH)8

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg