[– sjãtã]
fransk
café-concert
Denne typen kafé har røtter i 1850-årenes Paris, og var opprinnelig utendørs kafeer der kunstnere og velstående borgere kom for å hygge seg og å oppleve noe vakkert. Café chantant er nært knyttet til la belle epoque, perioden fra slutten av 1800-tallet til første verdenskrig da Paris og fransk luksus dominerte.
Fra slutten av 1800-tallet til 1920-tallet var utbredelsen størst. Paris var først ute, og populariteten og velstanden gjorde at antallet økte.
Kafeen hadde en scene der sangerne og artistene opptrådte. Underholdningen kunne også ha dristige innslag, men var ikke agiterende eller politisk slik en cabaret kunne være.
Café chantant har mye felles med cabaret, vaudeville og music hall. Det særegne er at de er utendørs kafeer som underholder med populærmusikk.
Snart kom varianter i flere europeiske byer og hovedsteder, også tyrkiske og russiske. Napoli var den viktigste byen for disse kafeene i Italia, og utviklet sin egen variant. Byen har fortsatt en café chantant, nemlig Gambrinus med en utsøkt napolitansk kaffeservering og som besøkes av turister og berømte personer.
Artistene utviklet en egen stil. Det ideelle var en dramatisk fortid med rike elskere, skandaler og skuffelser. Det som eventuelt manglet, kunne også diktes opp. De mest vellykkede hadde klakører, personer som applauderte og jublet på de rette stedene for å forsterke stemningen og bygge opp sangerens anseelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.