Buddhistisk bryllup
Ekteskap har ingen spesiell religiøs betydning i buddhismen, og hvordan et bryllup gjennomføres avhenger av lokal kultur og tradisjoner. Paret blir ikke viet av en munk eller nonne, men religiøse elementer som bønn kan inngå.

I den buddhistiske tradisjonen anses ikke ekteskapet for å ha noen spesiell religiøs betydning. Ekteskapsritualet er dermed ikke et sakrament, og dets form avhenger av lokal kultur og tradisjoner. Buddhister vies ikke av buddhistiske munker eller nonner, og det finnes ingen enhetlig buddhistisk tradisjon for hvordan et bryllupsrituale skal utføres.

Den buddhistiske tradisjonen har et tydelig skille når det gjelder hvem som får gifte seg. Ordinerte munker og nonner skal leve et liv i sølibat. Det er sølibatet, ikke ekteskapet, som fremheves som et ideal. Men dette kreves ikke av lekfolket. De forventes å inngå ekteskap, men skal avstå fra «upassende seksuell oppførsel.» Dette er en vag formulering. Tradisjonelt tolkes den til å hovedsakelig forby utroskap.

Det finnes flere unntak fra oppdelingen mellom sølibate munker/nonner og gifte lekfolk. I Japan er det vanlig for buddhistiske munker å gifte seg og stifte familie. I Tibet spiller tantriske yogier som ikke er munker eller nonner, men som heller ikke regnes for å være «vanlige» lekfolk, en viktig rolle som hellige menn/kvinner og lærere. Disse kan i mange tilfeller være gift.

Selv om munker ikke utfører bryllupsritualene og tradisjonelt har spilt liten eller ingen rolle ved inngåelse av ekteskap, finnes det i noen buddhistiske kulturer tradisjon for at man i forbindelse med giftemålet donerer mat til munker, og at disse munkene resiterer buddhistiske tekster. Formålet med dette er å få religiøs fortjeneste (punya), det vil si «god karma». Det finnes belegg for denne tradisjonen også i kanoniske buddhistiske tekster fra India.

Mangelen på klare normer for ekteskapet har åpnet for en stor grad av variasjon når det gjelder hvem eller hvor mange man får gifte seg med. Her er det i stor grad lokal kultur og tradisjoner som avgjør. Monogame ekteskap mellom en mann og en kvinne er den vanligste ekteskapsformen i den buddhistiske verden. Dette er også tilfelle i Tibet, selv om man der, og i noen andre buddhistiske kulturer, også har en lang tradisjon for polyandri, og i mindre grad også polygyni. Det har dog i nyere tid vært en stor nedgang i polygame ekteskap i Tibet ettersom disse er forbudt etter kinesisk lov.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg