Bremser. A) Liten kubrems (Hypoderma lineatum) med larve. B) Larve av hestebrems (Gastrophilus intestinalis). C) Egg av liten kubrems på hår. D) Egg av hestebrems (sterkere forstørret).

KF-bok. begrenset

Bremser. Stor kubrems (Hypoderma bovis). Til venstre hunn, til høyre hann.

Anon. begrenset

Bremser, insektfamilier i ordenen tovinger, Diptera.Felles for bremser er at deres larver snylter hos pattedyr, og at de voksne bremser har sterkt reduserte munndeler og et humlelignende utseende. Bremser er representert i alle verdensdeler, 136 arter er kjent, derav 6 fra Norge. Etter larvenes oppholdssted hos verten deles bremsene i hudbremser og nesebremser.

Til hudbremser, Hypodermatidae, hører stor kubrems, Hypoderma bovis,og liten kubrems, H. lineatum,som begge snylter hos storfe. De er meget sjeldne i Norge i dag, men var vanlige frem til midten av 1900-tallet. Av utseende minner de om humler, og som disse flyr de omkring med en summende lyd. Når bremser nærmer seg, blir storfeet grepet av panikk og flykter med halen i været (de «bøyker», «keiser», «skjener»). Bremsen fester eggene (se fig.) til vertsdyrets hår. De nyklekkede larvene borer seg inn gjennom vertens hud, foretar lange vandringer og søker til slutt opp under huden på kuas rygg, hvor de gjennomborer huden. Det dannes en byll («være») rundt larven (se fig.), som først neste vår kryper ut og forpupper seg på jorden. De gjennomhullede hudene forringes i verdi, og i mange land beløper skaden seg til flere millioner kroner. På samme måte lever reinbrems, Oedemagena tarandi,under huden hos rein.

Til nesebremsene, Oestridae, hører sauebrems Oestrus ovis,og rein-nesebrems, Cephenemyia trompe. Sistnevnte er vanlig i reinområder i Norge. En nyinnvandret art østfra er elgbrems, Cephenemyia ulrichii, som ble funnet i Pasvik i 1987. Våren og sommeren 2014 ble den påvist hos elg både ved Røros, Kongsvinger og Oslo. Våren og sommeren 2015 kom melding til Veterinærinstiuttet om ytterligere funn hos elg i Ringsaker, Nord-Odal og Løten. Også i Sverige har den vandret sørover. Nesebremsene føder levende larver som sprøytes opp i vertens neseåpninger. Larvene lever i nesehulen og den bløte ganen, hvor de forårsaker betennelser. I paringstiden oppsøker de voksne det høyest beliggende punktet i terrenget, der individer fra store områder således konsentreres. Dette kan utnyttes ved bekjempelse av arten.

Tidligere ble magebremser (hestebrems o.a.) regnet til bremsene. De er nå skilt ut i en egen familie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.