Kubrems, tovingeart i familien bremser. Arten er stor og kraftig, 13–14 mm lang, gulaktig behåret som en humle, og med brunsvart midtparti på brystet. Eggene legges på ben eller buk av kyr. Lyden av bremsen får kyrne til å flykte i panikk – en reaksjon som imidlertid ikke frembringes av store, stikkende klegg. Larvene graver seg ned under huden og vandrer rundt i dyrets kropp, spesielt til vevet rundt spiserøret og senere langs ryggmargen. Mot vinteren plasserer de seg under rygghuden der de med tilgang på luft kapsles inn i en såkalt «værbyll» hvor de lever av betennelsesprodukter. Sommeren etter faller de til jorden og forpupper seg. I juli og august klekker bremsen. De voksne er kortlivede og tar ikke næring til seg. Paringen foregår på høytliggende steder i terrenget, f.eks. på fjelltopper.

Liten kubrems, H. lineatum, har lignende levevis, men kan unntaksvis også utvikle seg i mennesker. Begge artene er sjeldne i Norge i dag, men kan påtreffes i sentrale deler av Sør-Norge og på Sørvestlandet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.